(Mossehallen, Dag 6&7 - Kamp 7&8) Etter gårsdagens seier og 2/4 øyner jeg et nytt håp om å tette igjen den plagsomme luken og møter Jan Svindahl (en av turneringens ekstentriske skikkelser) og i dag er jeg hvit.
Etter 1e4, c5 flyter vi i siciliansk farevann. Jeg er veldig glad i siciliansk men stort sett på den andre siden av brettet. En ting er klart veldig tidlig, Jan Svindahl er veldig glad i å prate, og når han først prater, hvorfor ikke prate høyt. Paret på bordet ved siden er merkbart irritert og jeg blir ikke mindre irritert senere i spillet når han ved flere anledninger utbryter; "Sjakk" (å gjøre motstanderen oppmerksom på at man står i sjakk er en direkte fornærmelse), men tilbake til spillet.
Jeg står veldig godt og har store planer om å penetrere forsvaret snarest mulig. Jeg trekker opp tårnet mitt på den åpne F-filen og gjør meg klar for angrep. Noe jeg burde hatt klarere i kalkulasjonen var Svindahls løper på d7 og etter jeg bytter tårn blir jeg låst i en gaffel mellom springer og tårn (hva er det jeg driver med?). Jeg kan ikke la tårnet gå fløyten så springeren blir blir ofret til min motstanders store begeistring og om ikke lenge går praten igjen (ufattelig irriterende). Jeg er nå låst i et sluttspill med bønder og tårn mot tårn, springer og bønder. Spillet er ikke helt tapt ennå, om jeg får tatt ned hans 3 bønder og får byttet tårn er det remis. Etter trekk 60 (maksimum på skjemaet) må jeg skaffe nytt papir men etter rundt 70 trekk er spillet tapt...igjen! I motsetning til tidligere trekker jeg ikke på en mine men tenker på morgendagens NM i lyn, det blir forhåpentligvis gøy!
Kamp 7
Jeg ankommer hallen kl 10 i dag og gjør meg klar for den nest siste kampen i turneringen. Her møter jeg Knut Sagafos som etter dagens surfing på nettet er den sterkeste spilleren jeg kommer til å møte i denne turneringen på 1217. Før mesterskapet hadde jeg en meget selvsikker holdning til folk med rating på 1200-tallet, men man lærer så lenge man lever og det er ikke til å stikke under en stol at jeg har blitt overrasket gjennom den siste uken.
Jeg spiller sort denne gangen som har vært en god farge for meg. 1e4, c5 og igjen er det siciliansk og meg på rett side av bordet. Med tanke på at pc'n min kræsjet har det blitt vanskelig med diagrammer som jeg hadde håpet å vise, men shit au. I likhet med partiet mot Hope trekker dette partiet ut i timene og etter 3,5 time har jeg nok en gang en suveren posisjon, spørsmålet er bare om jeg klarer å holde hodet kaldt denne gangen og dra en seier i land? På trekk 38 henger han en ny brikke men hva skal man med et tårn når man har en tvunget matt på 3 trekk?, Dxh4 og utrolig nok flytter han kongen, javel, Dh2+ "ops, takk for kampen", "likeså". Ja da er det 3/5 men 4/5 høres så himla mye bedre ut. Svaret kommer imorgen!
Nm i lyn
Fredag kl 18 var det også duket for NM i lyn, en konkurranse som jeg etter middelmådig spill har sett frem til. Med tanke på min ufattelige 1482-rating på ICC burde jo disse karene være barnemat. Men det har jo vist seg at jeg har feilkalkulert folks elo og prestasjoner før, så jeg var veldig spent. Etter en kjapp innføring av den alltid så entusiastiske konferansieren er gruppen på 10 klare til å slåss om plass i finalen, let the games begin.
Spillet foregår slik at man har 5 min på hele partiet så her gjelder det å la de grå løpe over gjennomsnittet! Første kampen ut, boom, et forrykende tempo, og jeg lar meg rive med og stresser som en fullblodshest. Etter 8 trekk bestemmer jeg meg for å prøve en ny kombinasjon med springeren, hva om jeg bare slår bonden som står 2 plasser foran meg, er det virkelig så farlig at den ikke hopper til siden? Ureglementært trekk sier du, tap. Jaja, det er bedre å hoppe i det enn å krype.
Oppsettet fungerer som en avansert form for stolleken og ikke før er kampen ferdig så rullerer man rundt og på’n igjen. Tap igjen, dejavu? Nå vil jeg også vinne, og jommen vinner jeg ikke 3 på rappen og får en remis på den 4. Nå er jeg i flytsonen...at jeg taper de siste 4 og får en sluttscore på 3,5/10 er ikke så farlig, nå har jeg prøvd det også!
