(Mossehallen, Dag 4 - Kamp 5) Denne rapporten kommer jeg til å holde kort grunnet flere årsaker. For det første så var kampen i og for seg ganske uinteressant og for den andre var den himla kort. Jeg hadde en score på 1-3 før denne kampen og så fram til et nytt poeng, målet må iallefall være 50/50.
Ja, så ble jeg endelig bønnhørt og vi spiller spansk! Vel jeg leker meg fra trekk 1, Ruy Lopez (spansk) er min favorittåpning og den jeg er teoretisk tyngst på. Spillet går himla fort, jeg kjenner de fleste forsøk sort kan finne på og jeg starter med å plukke ned brikker etter brikker. Vi har faktisk spilt en halvtime (!) og jeg har allerede vunnet (så godt som, red. anm.) og bestemmer meg for å ydmyke vedkommende ytterlligere og i det jeg tar brikke nr. 12 henger jeg tårnet og spillet like så. Jeg utbryter "herre jeremias" og folk på flankene humrer litt. Jeg skriver under skjemaet og går ut av hallen og lurer på om jeg skal kaste mobilen min i veggen. 1-4 istedet for 2-3 er en ufattelig tung tanke å tenke nå. Jaja, eneste jeg håper på er at jeg har lært...
Dag 5 - Kamp 6
En dag har gått siden jeg kastet bort nok en enkel seier og jeg er fyllt av en "gi faen-holdning," jeg skal bare komme meg bortover, spille, og dra. 1-4 hittil i dette NM er utrolig langt under pari. Jeg spiller sort idag og det er iallefall en sjanse til å revansjere tapet med fargen på mandag. Er vel det eneste positive jeg kan finne.
Jeg kommer sent og Lars Hope har allerede spilt 1d4. Hmm, tør jeg håpe på et nytt forsøk i kings indian? Håpet blir til realitet etter noen trekk til. Siste gangen jeg spilte denne åpningen la jeg alle prinsippene på hylla, denne gangen ble de fulgt slavisk. Det er stillingskrig et langt stykke ut i partiet, og med tanke på tid var dette partiet det mest tidskrevende. Jeg lå under på tid langt ut i kampen men etter noen gode trekk sendte jeg Hope på en tankerekke som skulle ta sin tid....
Sjakk kan også være maratonidrett
Vi begynner å nærme oss 40 trekk og da får man som kjent en time til på klokka. Hadde jeg vært hvit hadde jeg nok kastet inn håndkleet litt tidligere, men gårsdagens fadese forsvarer Hopes håp. Det lille håpet som eksisterte ble kontant brutt med en kombinasjon som ville ledet til matt og når tiden hans gikk på det siste minuttet utbryter han; "nei, jeg gir opp" og rekker meg labben. Triumf!
Man må kanskje oppleve å gå seirende ut av en mental slåsskamp i 4 timer for å forstå den tilfredstillelsen det ga meg. Hope lurer på om jeg vil analysere partiet i teltet (se bildeserie til høyre), men manglende utstyr og trengsel setter en brå stopper for det. Vi slår av en liten prat og diskuterer de kritiske trekkene før vi ønsker hverandre lykke til videre. Med tanke på intrigene på brettet som varer over timer er den positive holdningen etter kamp upåklaglig. Sjakk er og blir for gentleman. Spørsmålet er bare om denne gentlemannen kan sette et nytt poeng på kontoen, 3-4 noen?
