(Mossehallen) Italia vant gårsdagen finale og bare det er nok til å våkne med et smil om munnen. Men så var det NM da, jeg kjenner sommerfuglene i magen, lysten til å spille er laber. Jeg tenker fortsatt på de forrige partiene, jeg tenker på hvor annerledes ting hadde vært om jeg ikke stresset spillet mitt så jævlig. Det er 2 kamper idag, den første starter kl. 9, den neste kl. 17. Jeg tenker at jeg i teorien kan utligne, men hvorfor skulle jeg ikke kunne gjøre det i praksis? Jeg kaster i meg noen boller og suser bortover til hallen. Er litt tidlig ute idag, så jeg går bort til kafeterian og tar meg en koppe kaffe og tenker...

Kamp 3. Endelig seier!
Klokken nærmer seg 9 og igjen trasker jeg bort til bordet hvor jeg møter Øyvind Hagberg (6. plass i NM ifjor). Av de partiene jeg har spilt er han den som har høyest rating uten at det affekterer meg noe særlig. Jeg er hvit igjen og starter som vanlig med e4 og med et drømmende blikk i taket håper jeg på spansk, men nei, vi skal spille Philidor defence. Hva kan sies om den åpningen? Vel, begge sidene prøver vel å mønstre troppen raskest mulig hvor en "stand-off" i sentrum vil ta plass. Vi nærmer oss trekk 10 og posisjonen min er bunnsolid, jeg har rokert og nesten alle brikkene er klar for dyst. Hagberg på den andre siden spiller litt krampaktig og starter en prematur offensiv, javel tenker jeg og slår til!

Etter kruttrøyken har lagt seg på det 14 trekket innser Harberg at han hengte en bonde og posisjonen hans har tatt en solid knekk. Det første som slår meg er at jeg har dette i boks, det er en herlig tanke, men også utrolig farlig. Jeg sløver litt nå, tenker utrolig offensive tanker og vil øke presset uten at jeg helt skjønner hva han kan finne på? Her må det vel også presiseres at han, Harberg, kan lite gjøre. Med en Springer plantet på e6 dominerer jeg spillet fullstendig. Med det trekket kom også en sjakk som igjen ødela all sjanse for å rokere. Han er fastklemt i et hjørne med elendig utvikling. Han rister på hodet og flakker med blikket. Jeg, på den andre siden har problemer med å holde gliset tilbake. Endelig fikk jeg bevist for meg selv at jeg fortsatt har det, selv om jeg ikke spiller på pc'n. For å gjøre en kort historie enda kortere så ofrer jeg en springer på trekk 29 og knuser det lille forsvaret av bønder kongen hadde. Nå kjemper han mot det uunngålige, han prøver noen triks men jeg lar meg ikke lure og 2 trekk senere kan jeg plukke ned t årnet og dronningen hans for så å ta alle bøndene på brettet og promotere 4 dronninger om jeg vil. Men Harberg så nøyaktig det samme som jeg så og for første gang i dette NM fikk jeg gleden av å trykke en klam hånd og notere 1 poeng!

Kamp 4. Nytt tap og 1-1 for dagen.
Med seier tidlig i morrest var alt duket for en god dag ved sjakkbordet, jeg var utrolig lettet over min første seier og sjansen for å utligne til 2-2 så lys ut.

Jeg møtte en ny deltager som gjorde det ganske skarpt i fjorårets NM selv om det er vanskelig å sammenligne årgangen, spesielt siden jeg aldri før har deltatt i en turnering. Starten for dagens siste kamp er kl. 17 og oppladningen går på å tenke minst mulig på sjakk. Med tanke på at det er en snau uke igjen av mesterskapet og 6 partier tilbake, er lysten på å vinne høy, men lysten til å spille sjakk har vært bedre. Selv om jeg stakk av med seier i siste runde er jeg fortsatt preget av innledningen min og den manglende evnen til å tilpasse meg oversikten på brettet. Men er man med må man bare bite tennene sammen og det er det jeg gjør når jeg setter meg ned og gjør meg klar til å spille 4 runde, denne gangen med sort.

For første gang i turneringen starter motstanderen med e4. Yes, endelig sjansen til å spille siciliansk og c5 blir flittig notert på kampkortet og klokken får sitt første trøkk! Etter 6 trekk ser jeg på klokken og registrerer at jeg har brukt god tid, kanskje litt for god tid. Resepten fra sist kamp ser ikke ut til å bære frukter denne gangen. Motstanderen er gjerrig og utviklingen går tregt, altfor tregt for min smak. Begge legger ut på mindre gjennomtenkte "dueller" som fort blir nøytralisert og spillet står stille. For første gangen i turneringen merker jeg at jeg er lei, det var rett og slett kjedelig å spille. Ønsket om å ta han i hånden og spørre om remis er stor, 1,5 poeng idag høres veldig greit ut for meg men jeg klarer bare ikke å ta initiativ til det. Mange mener det er feigt å "avtale" uavgjort, en sannhet jeg i all vesentlig kan tiltre på alle andre dager enn idag, sulten er jeg også.

Spillet lever sin egen verden for min del, jeg ser ingenting og prøver ingenting, eneste jeg gjør er å demme opp alle forsøkene som kommer. Det er gått 20 trekk nå og jeg begyner å nærme meg en halvtime igjen, skal jeg få en ny time til på klokken må jeg trekke 20 trekk på 35 minutter, noe som i de fleste tilfelle ender med skandale. Trekk 22 er kritisk, jeg utveksler dronning noe som jeg angret bittert på sekundet etter jeg slapp brikken, før det var jeg opp en bonde men måtte tidligere i spillet bytte løper for en springer. Det er noe i sjakken som heter det å aldri undervurdere makten til 2 løpere og det får jeg følt på kroppen ganske raskt. Med null sjansen til etablere noe og bønder som venter på bli spist begynner korthuset å riste. Jeg prøver på noe en totalt nybegynner kanskje kunne hatt mulighet til å la seg lure av men bløffen blir gjennomskuet og jeg legger skjegget elegant i postkassa. Med 1-3 i protokollen og 5 partier igjen er det bare en plassering blant de topp 20 som er noe å strekke seg etter.

"Du skal få en dag imorra..."


.: Diskusjonsforum :.
Kan Haaken kjempe seg tilbake?