(Persaunet) For nesten to år siden fikk jeg tilbud om å spille fotball med IL Tempo. Når dette skrives er jeg i gang med min andre sesong som "Gigant."
| ” |
Jeg fikk mye bank og ga noe i retur |
Historien startet med en cageballøkt på Lade. Der ble en overivrig, snøftende moskus med rar dialekt sluppet løs inne i et bur med en gjeng ville hyener.
Jeg skjønte umiddelbart at her måtte det presteres fra dag 1 for å få lov til å bli med på moroa.
Ryktene ville ha det til at Vegar (Olsen) var nådeløs når han luktet nytt blod i laget. Dette skulle vise seg å medføre riktighet.
Flytende testosteron og kokende adrenalin spredte seg som tykt blod i kaldt vann. Det smalt i taklingene og det ble flere wrestlingkamper opp mot vantet. Jeg fikk mye bank og ga noe i retur.
Jeg kjente på en vilje i laget - en vilje til å vinne. Koste hva det koste ville. Jeg følte meg velkommen -
jeg følte meg hjemme.
Min første sesong i IL Tempo-trøya ble preget av både opp- og nedturer.
Sportslig ble jeg satt noe tilbake av skade tidlig i sesongen, noe som ødela formen jeg rakk å bygge opp i løpet av vinteren. Vi rotet bort noen irriterende poeng underveis, og sosialt ble sesongen preget av skiftende garderobekultur.
| ” |
Det er dette grunnlaget vi skal bygge videre på
|
Når det er sagt, så hadde vi en del glimrende kamper der vi kjempet som et lag, og spilte tidvis glitrende fotball.
På høsten ble spillet vårt enda bedre, og dette ble kronet med seier mot avdelingsvinnerne på bortebane, i siste kamp mot Gimse.
Vi jublet som om vi hadde vunnet serien selv, slo oss på kassa og brølte av full hals så det hørtes langt innover Gauldalen.
Det er dette som er lagånd. Det er dette som er mestring. Det er dette som er fotball.
Det er dette som er IL Tempo.
Feiringen av seriemesterskapet på klubbhuset til Gimse etterpå ble noe dempet.
Og for en deilig stillhet dét var.
Det er dette grunnlaget vi bygger videre på nå.
I løpet av inneværende vinter har vi fått trent godt, tatt en Beep-test (!), signert gode spillere og fått en god spirit i laget med mindre syting og kjefting.
De to turneringene vi har deltatt i har bevist dette. Både i Meråker og Vanvikan imponerte vi både mot antatt bedre motstand og med liten tropp/skadde spillere.
Etter en udemokratisk prosess på spillermøtet 10. mars, ble jeg utnevnt til kaptein av coach Erik Hoff.
Dette kom meget overraskende på meg. Samtidig følte jeg en stor ære av å få lov til å lede dette legendariske laget i strid.
| ” |
Det må bety noe å tape! |
Jeg håper jeg kan bidra til at vi kan nå målene våre og at vi får etablert en vinnermentalitet i laget - Et inderlig ønske om å gi alt man har - Et ønske om å jobbe for hverandre!
Følelsen man får av å tape på trening skal svi! Det må bety noe å tape! Vi må kreve revansj. Da blir følelsen av å vinne enda bedre også.
Jeg mener vi skal klikke litt innvendig når vi slipper inn mål.
Vi må også tåle økt temperatur på trening, med litt kjefting - frustrasjonen må ut på et vis. Øvelsen blir å holde dette på et konstruktivt nivå - og ja, jeg vet at jeg til tider kan bli for usaklig i kritikken - men jeg forsøker å bli flinkere! Men også tøffere med meg selv.
Usaklig eller ikke, så mener jeg at dette er noe vi må trigges av - ikke sutre over! Ønsket må være å vinne neste ball og være den lille centimeteren foran motstanderen. Det kommer til å koste, det krever vilje og innsats, men det er dette som gjør at vi vinner! Detaljer, detaljer, detaljer.
Den som vinner flest av de små slagene vinner sannsynligvis krigen til slutt!
| ” |
Glem neste år, det er 2015 som gjelder! |
Når Bård (Haugvik) løper opp i ansiktet på meg etter trening og ypper til bråk - fantastisk! Da er det ikke sinnemestringskurs som gjelder. Det er klapsen etterpå, når vi legger uenighetene bak oss, som gjør dette til god pedagogikk.
Det er denne vinnerviljen vi må få etablert i hver og en av oss. Både på trening og i kamp.
Denne sesongen tegner til å bli en meget bra sesong med en god oppkjøring, dyktige fotballspillere og et godt miljø.
Personlig er det lenge siden jeg har gledet meg så mye til å spille fotball igjen.
Denne sesongen er vår, gutter!
Sammen skal vi stå opp som en av de beste IL Tempo-utgavene Trøndelag har sett! Om ikke den beste!
Jeg foreslår at alle gamle ordtak om "neste år" legges død, og at vi i 2015 snakker om "i år"!
Heia IL Tempo!
- Mags
