(ARENA TRONDHEIM) De trodde de skulle kose seg - IL Tempo-spillerne. Gjennomføre en ordnet og kosete treningsøkt, bare føle litt på max-pulsen - sånn rett etter at juleribba og aquavit'en hadde lagt seg. Seriestarten var tross alt flere måneder unna.
Så feil går det an å ta. Så feil tok 17 mann.
For da spillerne slentret inn - som vanlig mellom to og fire minutter for seint - hadde coach Hoff og Morten Solem allerede vært der lenge. Og ute på banen var det skrittet opp et 20 meter langt helvete - med teip.
– Jeg trodde knapt det jeg så, sa Captain Slow*.
Litt nysgjerrige, litt fryktsomme, tuslet duknakkete IL Tempo-spillere nærmere og nærmere slagmarken. Sakte, men sikkert, gikk det innover dem at dette ikke kom til å bli en vanlig trening.
– Velkommen til Beep-test, sa Erik Hoff med et sjeldent slesk smil.
Et kollektivt kjempesukk gikk gjennom spillergruppa. Så stillhet. Inntil noen begynte å motivere seg selv (og andre), mens misantropene uffet og offet seg.
Reaksjoner som var helt i tråd med forventningene til det psykologiske eksperimentet.
– I dag skal vi finne ut hva slags spillergruppe vi har med å gjøre. Dette er i utgangspunktet en kamp, ikke mot hverandre, men mot dere selv, proklamerte Hoff.
1/4 av spillergruppa så ut som om de hadde tapt kampen allerede. Strittende grimaser, morske kroppsspråk og stille hviskinger mer enn antydet en generell oppfatning om at dette tåpelige stuntet slettes ikke var noe som hadde med fotball å gjøre.
– Jeg spiller ikke fotball for å løpe rundt som en tulling, tenkte minst én.
Så forklarte Hoff hvordan testen skulle gjennomføres, og hva hensikten var. Og med dét steg etter hvert viljen. I hvert fall hos noen.
Noen minutter senere var det hele over. Én ble sist - én ble først. Og resten havnet et eller annet sted i mellom.
I etterkant kan man spørre seg. Basert på denne studien: Er det virkelig håp for IL Tempo? Kan dette likevel bli "tidenes sesong".
Videoen i topp av saken gir nok ikke det endelig svaret - men den kan gi et lite hint...
----------
*Håkon Arne Hiller
