Keeper:
Liten og kompakt jævel med minstekravet for stille høyde inne. Når lett opp til tverrliggeren til tross for sine noe spede fysiologiske forutsetninger, men liker ikke å ruve i feltet. God en mot en og pga. alderdommens tyngende gangsperre er det en kunst i seg selv å greie å slå tunnel på denne Shay-Given typen av en keeper. Minus ved at det er litt for mye Espen Johnsen-preg over 5-meterne.

Forsvar:
Mye erfaring, men hva hjelper det når det stort sett er fra 5. divisjon, samt fra den gangen det var 8. divisjoner i trønderregionen. Liker ikke å spurte og veldig Erik Hoftun-preg over skjorterivinga. Skjeggete og bruker ikke unødvendig tid foran speilet verken før eller etter kamp. Blir likevel veldig irritert om dusjfasilitetene ikke er tilstrekkelig da de opererer under parolen: "Det er ingenting som er så mandig som å dele dusj med noen du kjenner veldig godt etter kamp" etter kamp.

Midtbane:
Midtbaneslitere som har lært seg til å jobbe til blekket spruter og har lagets minst royale blod som kommer til syne på legger og håndbaker. Løper gjerne i sirkler over bakken og gir signaler om at de har ønske om å motta ball med små plystrelyder. Opererer etter faste mønster, slik de ser Roar Strand utføre for RoRoRoRooooooo-sen-borg på Øya FC-treffene på søndagskveldene. Alle bruker nikkers og uhlsport-leggskinn med 3 spoler.

Angrep:
Øya FC hadde nesten et snitt på 2 mål per kamp i fjor så det er ikke til å legge skjul over at de til tider har et visst vingpreg alá Troillongan over spillet sitt. Eneste problemet er at vingene ikke besitter den nødvendige fart eller innleggsfot eller at midtstpissen som skal konvertere alle innleggene som ikke kommer, ikke lenger er så god som han engang var. Hvordan er det da mulig at Øya scoret 41 mål i fjor? Nei, da skjønner ikke "Under Lupen"-redaksjonen heller.

Trener:
Øya ledes av den tidligere Sampdoria-spilleren Renato Buso, som bl.a. var med på å slå både Rooo-sen-borg og Brann i Europa-cupen på 90-tallet. Har krøller og visse tekniske ferdigheter, men er av mange omtalt som manager bare pga. sine forhistoriske fotballbravader. Greier Buso å komplettere laget med en Pagliuca i mål, en Vierchowood i forsvar, en Lombardo på midtbanen og en spissduo alá Mancini og Vialli, kan dette bli bra, men vi tviler.

Bonus:
Spiller som så mange andre lag på Lade kunstgress, en arena som bærer alt annet preg enn akkurat hjemmebane. Det finnes ikke tribuner, lysene går til stadighet og banemannskapet sitter mer på ræva enn på traktoren. Det er like stille på Øya FC-kamp som på Lerkendal. Mye stiv kuling kan i perioder tale til hjemmelagets fordel, men det holder ikke til mer enn å bli en middelhavsfarer denne sesongen. Er Øya FC inne i sitt siste år?