ØYA FC 2
1-4 67'

IL TEMPO
0-1 Bjørgum 11' (Eikebrokk)
0-2 Olsen 23' (Bekken)
0-3 O. Hoff 31' (Bjørgum)
--- --- --- --- --- --- --- --- ---
0-4 Preller 56' (Eikebrokk)

Sjansestatistikk: 4-13
Forhold: Variabel lyskvalitet. Det virket som vi opplevde soloppgang og solnedgang flere ganger under samme kamp. Tung matte, tunge baller og tunge kropper.

Etter at draktene var på plass og Ronnie Gjevik ankom Lade-anlegget i taxi, var vi klare til å spille om tabelltopp og fortsatt ekstrem spenning om opprykk og kretsmesterskap. Morten Berg ble vraket etter at Ove Hoff imponerte på backen sist og Ove skulle ikke skuffe, men det var det mange andre som gjorde. Kampen ble utsatt i 10 minutter pga. store problemer med strømbrudd og kasserer Morten Berg varslet protest om IL Tempo gikk hen og tapte kampen, spesielt etter at strømmen gikk for andre gang.

På dette tidspunktet ledet IL Tempo 1-0 etter at Tor Haakon Bjørgum på andre forsøk omsatte Eikebrokks lekre fremspill og tok oss dermed til toppen av tabellen. Det skulle bare mangle, for minutter tidligere hadde samme mann blåst ballen skyøhyt over mål fra 4 meter. IL Tempo imponerte alle i denne perioden og Øya FC kan ikke akkurat ha gledet seg til resten av kampen. Men så gikk lyset igjen...

Preller kastet trøya i protest, mens Sarheim satte seg fast i nettet grunnet dårlig nattsyn. Etter at 5 mann fikk løftet Sarheim ut av garnet og banemannskapet igjen fikk satt på lyset, var det et helt annet IL Tempo-lag som kom på banen. Borte var bevegelsene, spillegleden og nøyaktighetene i pasningene. Det var tydelig at de fleste spillerne så for seg en enkel seier og gode muligheter for å plukke poeng...men det var enda ikke på langt nær så ille som det skulle bli, vi var tross alt bare halvveis i 1. omgang enda.

For selv om vi eide ballen tilnærmet hele kampen, var aggressiviteten vanvittig lav, ja, så lav har den kanskje ikke vært siden dobbeltoppgjøret mot National tidlig i vår. Likevel øker vi til 2-0 og 3-0, men det er mest grunnet individuell dyktighet og en solid dose flaks. Vegar Olsen headet inn Geir Bekkens andre presise corner, etter at Eikebrokk stanget den første rett på keeper. Olsen lot ballen gli perfekt av voksluggen bak en sjanseløs keeper. Det var tydelig at Olsen ønsket seg poeng denne kampen med utallige bakromsforsøk i retning spissduoen.

3-0 kom i samme periode, vi var litt mer på gli nå enn tidligere, men Ove Hoffs scoring må tilskrives en del flaks etter at han kneer ballen i mål etter at Bjørgum vant en duell på 7 meter. Ove kneet faktisk etter ballen flere ganger før han traff og keeper var totalt umanøvrert. Pause og kaptein Bekken lurte på hvorfor i all verden vi var så sinte og sure? Vi ledet da tross alt 3-0, scoret vårt 100. bortemål og ledet tabellen. Enigheten var total, men lite tydet på det i starten av 2. omgang. Alle ville få ballen i angrep fortest mulig og kylet den i vei, gjerne på dirra, etter tur. Alle kompasset retninger ble brukt og ingen brydde seg fletta om det var medspillere i nærheten av nedslagsområdet. 2. omgang var sterkt preget av enmannsshow, som slettes ikke var noen show og hadde det ikke vært for disiplinen til noen få, kunne Øya fått langt flere mål enn det ene de fikk.

IL Tempo greide likevel å pirke inn en scoring også i 2. omgang, da Eikebrokk sendte av gårde en lumpe fra 20 meter. Keeper ga retur og Robert Preller var på hugget før han dunket ballen i nota fra 4 meter. Spissduoen var usedvanlig ubevegelige i dag og den defensive innsatsen var langt under pari. Likevel skal vi være glade for at vi vinner såpass enkelt på en dårlig dag og ta med oss denne lærdommen videre. Til grunn for alle seire må innsatsen og den kjemiske reaksjonen oss i mellom om vi gjør det vi skal. Da vet vi at vi er gode og det må vi fortsette med.

Vi må bare innse at vi kan ikke spille festfotball i hver kamp og at motstanderne fremover vil utvise stor respekt for våre flotte resultater den siste tiden og legge seg bakpå. Øya ga aldri opp og stresset oss i oppspillsfasen. De få gangene vi tok oss god tid, ventet på gode bevegelser og slo gode pasninger, broderte vi oss likevel gjennom Øya-forsvaret og skapte muligheter. Det er en god oppskrift for alle kamper, uansett motstand.

Kuriositeter: Tor Haakon Bjørgum scoret IL Tempos 100. bortemål. Seieren var IL Tempos 4 på rad, noe som er ny rekord. Samtidig tangerte vi rekorden for antall kamper på rad uten tap, som også er 4.