23.03.2008 01:49*
Postet av Erik Eikebrokk / EE

...Thailandske dagbøker
Snakes on a plane...

• Neste dag: (26.03.08) Jack, min beste venn

(Hua Hin) Ankommer ferieparadiset Hua Hin by taxi. Big yellow taxi. Took my girl away. Parkeringsplassen ved den nye bungalowen jeg har investert i er full, full av anleggsarbeidere som arbeider på overtid. Jeg er også full. Fuck soleplassland. Fuck Thailand. Det kryr av små cowboya og små indianera fra BN. Jeg ser Thyge 1, Thyge 2 og Thyge 3. Jammen kommer ikke Thyge 4 der også. Med en kjærlighet på pinne i ene munnviken. Kanskje noen lego-klosser i bukselomma og en hyssing dinglende rundt halsen med noen kongler i. Kongler og lego-klosser. Thyge 4 er litt av en type. Jeg snur på hælen, marsjerer tilbake til en gul, diger taxi og ber sjåføren finne meg et hotell snarest. Med sauna, svømmebasseng og boblebad. Og minibar, full av øl, øl og mere øl. Hahahaha, det er det skjønneste eg vett. Har man ikke andre kjærligheter får man greie seg med den ene. Øl, øl og mere øl...

Suser avgårde, tilbake veien vi kom. Kjærlighet på pinne, smak av honning. Jeg kommer tilbake neste sommer, da bør anleggsarbeiderne sannelig være ferdig. Hvis ikke skal entreprenør-jævlene få høre det. Suser avgårde. Hua Hin sentrum igjen, La Maison Hotell. Svømmebasseng, sauna og minibar. Full av øl, øl og mere øl.

Slenger en tusing i forsetet og går. Lar bagasjen ligge, den får taxi-sjåføren fikse. ”Bær den til rommet, tørk av deg gliset og gjør deg fortjent til lønna di, munkejævel...”

Springfield, Crocodile Dundee og Mr. Boa
Det er dag 17 i Thailand. Hitcher en taxi, Springfield, sier jeg. Mr. Toe, han kaller seg det, himler med øynene. Haha, for en tosk. ”Hva i helvete har jeg å gjøre på Springfield?” tenker han. Jack Nicklaus, Nick Faldo og TigerTiger Woods. Turen er lengre enn vanlig, det merkes at vi skal travelere til desentraliserte strøk. Crocodile Dundee-land. Savanne, pampas, ørken og lianer. Jeg lukker øynene og ser apekatter svinge seg i toppen et tre. Apekatter. Slanger, vannbøffel, kokosnøtter og palmer. Her overlever bare de tøffeste. Slike som meg, den tøffeste av de tøffe. When the rough gets tough, the tough gets going. Jeg hiver meg ut av bilen...i fart. Krøller meg sammen som en ball, ruller rundt. Jeg ruller omkring i periferien, det støver. Stopper å rulle, nedi grøftekanten. Reiser min velproporsjonerte kropp fra bakken, børster av meg sand og kaktuspigger. Fisker frem en cowboyhatt fra innerlomma, kjører Rambo-kniven bestemt og stilrent ned i slira, som jeg fester i beltet, ved siden av min beste venn, Glock no. 9. Plutselig er jeg ikke meg selv lenger, noen vil hevde at det har jeg aldri vært, schizofreni, splittet eller spaltet personlighet. Jeg er Kane, Morgan Kane. Jeg legger på sprang, ukjent territorium, snakes on a planes og andre ødelander, krokofanter og elediller.

Jeg løper og løper. Øynene er fortsatt lukket. Spretter som en gaselle over krinkler og dumper. Elger meg opp tøffe motbakker, tenker at maraton er peanøtter i forhold til dette. Fuck Bjørn Dæhli, fuck Are Nakkim og fuck for all del Grete Waitz. Hun er fucked uansett. Sola steiker og sheriffstjerna speiler seg i de spisse strålene fra Mr. Sol, etterlater seg små glimt av noe som beveger seg, raskt. Meg. Som et lyn farer jeg over åpne sletter, gjennom skoger tette som jungel. Pil og bue på ryggen. Cowboyboots og bermundashorts. Herlig å løpe i, hvem trenger joggesko med innleggssåle fra Löplabbet? Fyrer av et par kuler for å teste kompisen min, Glock no. 9. Kulene smeller inn i knauser og kratt. Skremmer vettet av en dingo som ligger og hviler seg. Han stikker hodet ned i sanden og føler seg med ett tryggere. Sveiper pisken og river hodet av et par innpåslitne slanger som lusker i hælene på meg. Orker ikke ha noen i hælene under min liberalistiske innmarsj i slangens rike. Bjørnens rike er mitt, elgens rike er uinntagelig, men elgen er min venn. Nå står slangens rike for tur. Boa, hvor er Mr. Boa? Cobra, Python, bare kom. Jeg er klar, det er jeg som er Kane, Morgan Kane. Jeg brøler, greier ikke å la være. Brøler og trekker av avtrekkeren helt til den klikker.

Etter å ha løpt et par timer, i steikende sol, høy luftfuktighet og en helvetes til varme, med antydninger til svetteperler i pannen og ringer under armene, sakker jeg av på farten, nærmer meg en klippe. Min destinasjon. Jeg bestemmer meg for å tilbringe de neste dagene på denne klippen. Henge litt på hjørnet. Cliffhanger.

Me, myself and Jack, men ikke Jack Daniels
Dovner, våkner, åpner øynene igjen. Totalt desillusjonert. Drømmer jeg at jeg drømmer? Delirisk, altfor høyt blodsukker, trenger et skudd, jeg er sprøyteavhengig. Tilbake i taxien, øynene åpne, klar for en runde golf. Springfield Country Golf Club, designet av Jack Nicklaus. Klinke noen kanonkuler ut i det grønne intet. Blåse i fløyta, rope apport og få de kvinnelige caddiene til å hente dem. Slavene mine. Life on a high street, money money money. Man blir ikke rik på andres penger, men i Thailand kan hvilken som helst europeer føle seg rik. Ikke at jeg er hvilken som helst europeer, men det er jeg som er Reyes, Leo Reyes. Fuck Morgan Kane. I dag er jeg meg.

Torg, marked og kveldstid i Thailand. Min beste venn, Mr. Jack Daniels, det er bare én Jack Daniels, hjalp meg å fukte strupen. 1 shot, 2 shots, 3 shots, bank i bordet. 3 ganger. Insulinsprøyte med litt ekstra godsaker i, rett i blodet. Jeg stiger til værs, som en rakett. Jeg vet jeg faller til bakken snart, like raskt, like nådeløst som jeg gikk opp. Det er bare sånn det er det. Selv søte gutter kan ha dårlige manerer. Thailand, fredag rett før midnatt, bør ikke føle seg trygg. Ikke i kveld. Ingen prevensjon i kveld.

Jeg har skreddersydd rosa dress fra Mike & Co., sort skjorte av spesialimportert egyptisk silke, gullbrune pensko av lizzard-skinn, rett fra skomakern. Sokker er for harry nordmenn, slike som Røkke, jeg går uten. Dessuten har jeg rosa boxers av den fjongeste thai-silke, med elefanter på, hvite elefanter, i tilfelle det blir noe på meg i kveld. Selvfølgelig blir det noe på meg, men bare hvis jeg vil. Bare hvis jeg vil. Hvis JEG vil. Hvis jeg GIDDER. Praier en thuk-thuk. Setter meg skrevs over baksetet. Legger albuene på kanten av rammeverket. Breier meg. Fisker frem en cubaner fra innerlomma. Sitter der uten å tenne den, venter til sjåføren ser at han må jobbe for å fortjene tips. Jeg tipser sjelden, men jeg tipser slike som han. Slike som tenner cubaneren min. Cubaneren min og jeg. Vi er tent i kveld. Klar til dyst. Tenning. Ekstra tenning. Rosa dress i Thailand. Rett fra Mike & Co, verdenskjent skredder. Fuck gullkort, jeg betalte cash. Gryn jeg tjente på gata i Trondheim. Hvitvaska penger som renter i banken og aksjespekulasjon. Inflasjon og investeringer i amerikanske dollars og dineros. Avkastning, sparepenger og knust sparegris. Gullbok i Postbanken.

Det er sånt som hender når du drar til Thailand. Bruker penger du ikke har, andres penger. Lever i nuet, ikke tenk på renter, gebyr, kredittgjeld og den slags. Lev i nuet, spill golf, unn deg en Leo og bli en annen med ny rosa dress fra Mike & Co. Tips ofte og tips mye, kjøp dyre ting fra gatebarna. Gi penger til veldedighet, gi myntene dine til tiggerne. Alle myntene. Hvem gidder bære på mynter som klirrer i lomma? Én krone her, én baht der. Føl deg som kongen. Føl deg som Gud. Føl deg som Reyes. Det var Leo Reyes. Mr. Pink. Det var meg. MEG. Jeg faller til bakken som en skinnfell. Natta.

*lokal tid

• Forrige dag: (21.03.08) One night in Bangkok

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |