|
21.03.2008 18:46*
Postet av Erik Eikebrokk / EE
...Thailandske dagbøker
One night in Bangkok...
(River Kwai) Vi snirkler oss frem inne i en elveby langs River Kwai. Her har rasismen akkurat sluppet taket og fargede har endelig fått stemmerett. De blir ikke lenger brent på bålet, får lov til å kjøpe is og de har endelig fått tilgang til kollektivtransport som fly, tog og thuk-thuk. Siviliserte former har endelig nådd Broen over Kwai. Fargede og hunder har omtrent like mye rettigheter heromkring. De trasker formålsløst rundt i gatene og gjør stort sett som de vil. "Den gylne regel" er en fin regel her, på broen over Kwai.
Det er toveiskjøring i en enfelts vei, det går tregt og jeg vet ikke hva som hadde gått raskest. Å kjøre bil eller å drive med strømmen. River Kwai er ikke like brun som elva midt i Bangkok, ikke like forurenset. Likevel frister det ikke hoppe uti, Thailands varmeste sted til tross. Jeg er akklimatisert, klar for jungelen, farer som lurer bak hver trestubbe, løver, tigre og utspekulerte ekorn som har satt opp feller for tilfeldig forbipasserende reisende. Kongler, bark og den slags. De som kjenner jungelen, lokale forstå-seg-påere, såkalte besserwissere, det er mange av dem i Thailand, hevder det er ingenting som skader og dreper flere turister enn kongler fra høyt oppe i trekrona. Der sitter de og lurer og ler, ekornene. ”Pass deg for ekornet” sier et gammelt jungelord.
”Thai-massage,” bom-bom og horehus
Det er ettermiddag i Bangkok, det er ”kaldest” på denne tiden av døgnet, men heten slår i mot meg som et rekyl. Jeg er lettkledt, hvit skjorte, kaki-shorts og sandaler, men det koker. Jeg trekker pusten dobbelt et par ganger, retter på solbrillene og samler meg. Rett i ryggen, frem med brystkassa, her kommer jeg!
Noen ganger føles det som tiden står stille i Bangkok. Om det er forbi Diesel-kopien på håndleddet mitt har stoppet opp eller fordi tropenatten varer evig er ikke godt å si, men ingen besøker landet uten å la seg tiloljes på et av de utallige massasjestudioene. De kan se små ut, men de er smidige og senesterke. Tekniske og sensuelle – akkurat som meg.
Jeg raver inn. Uhøflig og uvøren. Fortsatt støl og øm etter at en munkejævel ble litt for sterk i en nevekamp i en bakgate. Irritert etter den tidligere incidenten hadde jeg behov for å luke ut aggressjon fra forgasseren og fant meg en passende liten buddha-kopi med gul kjortel og sikkert flere dager gammel underbukse, hvis han i det hele tatt bruker en. Jeg fikk inn det første treffet bakfra, med et solid stykke tre. Osp eller lønn. God å holde i og klubbeutseendet ga den en fin balanse og et utmerket utgangspunkt for å få inn en treffer i bakhoderegionen. Han hørte susen av svingslaget og fikk vridd hodet litt til siden. Traff han rett over øret. Gikk i bakken så det sang. Jeg sirklet rundt han, hoppende, og veivet med trebiten. Ropte høyt ”bom-bom”, der fikk du den. Han ligger der urørlig. Lar meg skremme, dårlig samvittighet. Lever du? Munkejævel. Sjekker at pulsen slår, ser ikke noe blod, knapt en skramme. Skraper i ham med foten, kakker han i hodet med kjeppen. Hul lyd, tre mot tre.
Jeg bekymrer meg unødig, chipmunken spretter opp, tar tak i meg med en hånd og gir meg et rundkast. Det skjer altfor fort. Han treffer meg 3-4 ganger, jeg husker ikke, i løpet av sekunder. Suser etter suser, blinktreff, midt i blinken, hals, mage, hake og tinning. Jeg faller, munken roper ukvemsord uten å bli blasfemisk. Han løfter meg som 0,1 tonn var ingenting og deiser meg inn i en vegg. Jeg ruller over et par pappesker, et par uteliggere som ikke ser ut til å bry seg. Blir liggende. Komatøs, forslått, men verst av alt: blitt banket opp av en kar på rundt 150 cm, uten hår på hodet, med gul kjole og skitten underbukse, hvis han i det hele tatt brukte en. Jeg har aldri sunket lavere.
"Welcome handsome boy, you want massage?"
Hun knar og elter. Er forsiktig i de områdene jeg har begynt å bli rødlig og antydning til både gul og blå. Tar tak i musklene, knar og elter. Sitter bredbeint over meg. Utrolig hvor mye kraft man har greid å få inn i noe så lite. Asiatisk teknologi står ingenting tilbake for vestlig. Ligger der nesten naken, villdyret skjules såvidt under en filtflik. Stoor flitflik. Jeg forsøkte å beholde boxeren på, men ble innstendig beordret til å få av meg fillene. Alle fillene. ”Big body,” sa hun, da jeg stod der med kritthvit stuss og rødlig sjenanse. ”Lay down.” I lay down. Alskens oljer, hver eneste muskel. Innsiden av håndflaten, undersiden av fotbladet, muskelen i nakken og en puppejobb. Alt skal knaes, deigen skal eltes. Etter en time er jeg som ny. Et nytt menneske, men er det til det bedre?
Jeg returnerer til hotellet. Ingen thuk-thuk denne gangen. Utenfor fasaden står en lokal taxi-sjåfør og lurer på om jeg er interessert i ”boom-boom”. Smeller den høyre håndflaten på venstre knyttneve, og gjentar seg selv: ”boom-boom, yes?” Og så ler han. Rått og hjertelig på én gang, slår den høyre håndflaten på venstre knyttneve, ”boom-boom!” Her er det liksom ikke så nøye. Jeg står over, krabber til køys og nynner på ”One night in Bangkok” og føler meg ferdig med byen. Livet i Bangkok er godt, men dette er ikke meninga med livet. Munkejævelen greide ikke å drepe meg, da skal ikke byen greie det heller. Hua Hin neste. Silence. I kill you!
Fortsettelse følger...
*lokal tid
|
