12.03.2008 16:15*
Postet av Erik Eikebrokk / EE

...Thailandske dagbøker
Bangkok, Thailand. Here I come...

(Trondheim-Copenhagen) Hvor er jeg? Hvor i svarte helvete er jeg? Jeg tar av fra Værnes, men allerede føler jeg meg bortkommen og isolert. Makten glir ut av hendene på meg, jeg mister styringen. Jeg sitter på flyet, spiser rundstykker med ost og skinke. Hvor mye karbo er dette? Strekker meg etter insulinsprøyta, lik andre sprøyteavhengige, men tør ikke. Tør jeg vise min sårbarhet blant ukjente..? Jeg gir faen, liker å vise finger’n til skjebnen. Jeg kan spise dette helvetes rundstykket uten å dedikere meg til insulinets mørkemenn. Jeg forkorter livet med et minutt, kan hende to, men so fucking what?

Sol og blå himmel. Det pleier å være det over skyene, høyt over europaveien, Kattegat, danskebåten og fuckings Oslo. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; ”Jeg hater Oslo”. Flyet dundrer under himmelhvelvingen, som bare Widerøe dundre kan. Jeg setter iPod’en på fullt, Dire Straits, har ikke sjans til å overdøve motorduren. Propellfly. Jævla propellfly! Jeg fiser. Har hørt at om man fiser så høyt over bakken så lukter det ikke noe. Den tesen har jeg motbevist til gangs. Det lukter død og fordervelse. Helvetes rundstykke. Jeg later som ingenting. Har i alle fall ikke tenkt å gjøre meg fisens odør til kjenne. Noen andre får være fisen var. For den som først er fisen var er også fisens far, heter ordtaket. Jeg leser ufortrødent videre. John Grisham, om en Roy Williamson som feilaktig er funnet skyldig i et mord. Tidligere baseballstjerne. Grisham skriver i kjent stil. Historiene er de samme, resarch’en likeså. Eneste forskjellen er at fiksjonshistorien denne gangen er basert på noe virkelig, noe som har hendt. Går det an å skrive bøker om noe som ikke er hentet fra virkeligheten? Jeg har mine tvil. Fislukta er i alle fall virkelig, den lever fortsatt i beste velgående. De to bak meg har sovnet, de to foran meg og. Kan det være en sammenheng? Jeg gir uansett faen, jeg liker å leve på grensen. Jeg har en kropp som er bygd for fart og spenning. Jeg er spenningsnarkoman, i tillegg til å være sprøyteavhengig.

Dejlig å være norsk i Danmark?
De danske piger kikker på meg. De har solbriller på, så ingen riktig ser hvor de ser. De blunker usjenert og tror de vet hva de gjør. Men de aner ikke hvem de har med å gjøre. Jeg vender det døve øret til og flanerer ufortrødent videre, rak i ryggen og uten antydning til å snu meg tilbake. Jeg skal til Thailand. Til horer og billig brennevin. Hvorfor skulle jeg bry meg om å ha det dejlig i Danmark, til en langt høyere pris? Jeg har ingen betenkeligheter med å betale halvparten så mye for dejlighet i Thailand selv om risikoen for klamydia, HIV og herpes er dobbelt så stor. Det går opp i opp. Jeg har en kropp som er bygd for fart og spenning. Some people play hard to get, I play hard to want. Hva betyr vel et par kjønnssykdommer fra eller til for en diabetiker? ”Tonight I will dine in Hell!”

Bob Marley, I am Legend og Vista Bar & Club. Three little birds og Redemption song. Tilgivelse, ekteskap og død. 3 ting på en gang, er det mulig da? Jeg spiser Ahlgrens bilar – travel pack, hvit toblerone og coca cola zero. Mye karbo, helvetes mye karbo. Fuck insulinet, jeg skal til Thailand.

Den aerotranssibirske jernbane, Vladivostok-Sibir-Bangkok
Via Copenhagen. Klokka er 1500. På vei til Thailand, Thai airways. Lite troverdig flyselskap, til og med Widerøe står sterkere i min bok. Men hvem bryr seg, jeg har drukket øl, gir faen i ting, gir faen i insulin, karbohydrater og kjønnssykdommer. Jeg skal jo til Thailand, for spenningens skyld. Jeg sitter tross alt på (eller med) en kropp som ikke er mange andre forunt. Skal si det blir fart i både fantasi og easy-touch når man har fått innabords det norske helsemyndigheter anbefaler meg å unngå, samt unngår å få innabords det norske helsemyndigheter anbefaler meg å innta. Haha, living on the high street. That’s me, Leo Reyes. Leo Reyes. Leo Reyes. 9 timer igjen. Fy faen så full jeg skal bli. Jeg føler meg harry. Harry Hole. Han er fiksjon, jeg er non-fiction. The real deal. Leo Reyes. Leo Reyes. Leo Reyes...

Kokka nærmer seg halv to. Har sett feil på infoskjermen, får påny følelsen av stress og panikk. Har skifta ut t-skjorte og boxer med rykende ferske taxfree-produkter fra Kaufmann. Skifter på do, ikke som Supermann, men føler meg som ham likevel. Studerer meg selv i speilet, hillbilly skjorte, skotskrutet dry-fit. Fornøyd, happy. Liker det jeg ser. Knipser et bilde med mobilen, sender et par mms'er til det svake kjønn. Fortsatt sjåvinist. Har full kontroll på boardingen likevel. Ting går som smurt. Total control, til og med passet funker. Kikker meg rundt, etter damer. Ser et par blondiner, for unge. Ser et par eldre damer med lilla hår, for gamle. Fuck!

Jeg aner ikke hva jeg skal vente meg. På flyet altså. Plasseres ved vinduet. Et eldre ektepar ved siden. Tanken om high altitude toalett-sex svinner. Kikker på de thailandske vertinnene, de har utseende, men likevel; de er thailendere, frister ikke. Ekteparet får plutselig tilbud om andre plasser. Jeg har en tre-seters alene. Gjør i og for seg ikke seteplassen bedre, men frihetsfølelsen økes, la liberalismen seire, fuck kollektivet, likhet for meg. Vi flyr snart over Russland. Bjørnens rike.

Bjørnens rike
Jeg skjenkes. Hardt. 5-retters. Noe å skylle den ned med, takk? Mye skyllemiddel. Jævlig mye skyllemiddel. Vin, øl, cognac, kaffe. Påfyll. Hva skjer? Er det dette jeg har betalt ti laken for? Påfyll. Brisen. Jeg begynner å snakke med meg selv, synger Bob Marley-sanger. Three little birds, Redemption song. Flyr over Sibir, Bjørnens rike. Knipser et bilde av en langstrekkelig strek. Fra høyt oppe. Antar at det er den transsibirske jernbane, bestemmer at det er det. Setter ned foten. Påfyll. Snart full. Hikker. Hikker igjen. For tredje gang. Ukontrollerber hikking. Påfyll.

Alle ler. Har det trivelig. Jeg liker thailendere og thailendere liker meg. Spesielt damene. De er tilgitt for at de åpnet flyturen med peanuts, for at vi skulle bli tørste på børst. Børsten er jo uansett gratis. Åpen bar. Men lufta er tynn her oppe. Skikkelig høydetrening. Påfyll. Merker jeg tenker for første gang at nå begynner det kanskje å bli nok. Cognac, øl og vin. Samtidig! Hyggelig. Jævlig hyggelig. Skål for pokker, heisann! Bank i bordet ganger tre. Bank! Bank! Bank! Prater med meg selv igjen. I am legend! Fuck Smirre. Det er mørkt i Russland nå. Bjørnen sover. Bjørnen sover. I sitt lune hi.

Fuck! Jeg må tisse. Drit i bjørnen. Elgen er skogens konge. Det er mye skog i Russland også. Flyr over Minsk, Moskva, helt til Vladivostok. Bjørnens rike, men det er elgen som er skogens konge. Basta! 8 timer igjen. 33000 fot over havet. Det er høyt oppe. Håper ikke vi faller ned. Det er min siste tanke før jeg faller. Faller i dyp søvn. Beruselsens paradis.

Bangkok neste ...

*lokal tid


| Bli en blogger også du | Les andre blogger |