07.03.2008 21:20*
Postet av Erik Eikebrokk / EE

...Thailandske dagbøker
På Reisefot: Bangkok, Thailand...

(Norge) Flyet går 0610. Destinasjonen er Bangkok, Thailand. Det snør katter og undulater, forblåst og klimatisk uholdbart. Jeg er på vei til paradis, the Beach. Golfbaner, horer og billig brennevin. 3 uker borte fra isødet, utro kjærester og helvetes Roo-sen-borg. I Thailand venter verken nye detektivoppgaver, harry fotballkamper eller andre forpliktelser. Min og min kompanjong skal løpe barbeint i sanden mens bølgene slår mot land. Grytidlig, sammen med fuglene, stæren, chihuahuaen og andre eksotiske fuglearter. Spille golf før lunsj, sammen med thailenderen, dvergene og andre menneskearter.

Bruke ettermiddagen til å heve seg over våre thailandske undersåtter. Være konge på haugen for en dag, eller 21. Veksle inn små mengder norske kroner i store mengder baht. Vifte med seddelbunken foran ansiktene på tilfeldige forbipasserende, servitører og fattige resepsjonister. Thailandsk arbeiderklasse. Proletarismens absolutte bunnivå. Hvite dresser, hatt og stokk. Pengeklype og tuhk-tuhk. Kanskje en velpleid bart. Apartheid rebirth, fuck Mandela. Nå er det min tur til å leke konge. Leke Gud. Makt. Makten i min hånd. Stormannsgalskap og sjåvinisme. Jeg brenner gladelig enveisbilletten min til himmelen for 3 uker i paradis. Konge. Gud. Meg.

Oppvåkningen
Jeg bråvåkner av at det knirker som besatt i treveggen. Utenfor huier og hiver vinden seg i doble kast. Snøflakene smeller i vinduet og kliner undulatgørra utover glasset. Klokka ER ikke helt 0610, men det føles sånn. Forsover meg bare med fem minutter, men føler det likevel på kroppen. Dusjer lynraskt, kalddusj x 2, forsøker å riste forsinkelsen av. Barberer meg i ansiktet, driter i intimbarberinga, den kan vente. Pusser tennene mens balsamen virker som balsam skal for håret, men det er for sent. Selv om de fem minuttene forlengst er hentet inn er jeg nå slave av stressets makabre konsekvens. Kjenner bekken av parfymefri svette drive nedover ryggen. De pipler frem som perler, svettedråpene, i panna helt oppe ved hårfestet. Bytter sokker for andre gang, men det tar ikke mange minuttene før også de har markante og lett gjenkjennelige sorte konturer. Armhulene klistrer seg sammen og anti-perspiranten gjør det hele bare verre. Reisen er igang, og den startet slik den måtte starte. Jeg sitter på flybussen og tenker at verre kan det ikke bli og kjøper meg billig optimisme. Jeg vet jeg skal få svi. Jeg kjenner det på kroppen. Svetten driver nedigjennom rumpesprekken og pungen er klam. Passet skulle vært fornyet og golfbag'en må sendes som spesialbaggasje. Ser jeg den igjen?

0630, jeg sitter endelig på flyet. Svett og jævlig. Men jeg er igang, reisen kan begynne.

Fortsettelse følger...

*lokal tid


| Bli en blogger også du | Les andre blogger |