(Melhus) Det skulle ha vært årets høydepunkt. Rosinen i 2016-pølsa. Cup-semi. Et minne for livet. Et øyeblikk for historiebøkene.
I stedet ble det IL Tempo-historiens største antiklimaks. Et mørkt øyeblikk, ikke bare i IL Tempos, men også i Trøndelag Fotballkrets' og norsk idretts historiebøker.
Trøndelag Fotballkrets gikk på tidenes limpinne, og forfordelte både Melhus og IL Tempo da Vinne IL brukte både veto og trumfkort, og overstyrte alt av demokratiske prinsipper og idrettslig redelighet.
Og fikk viljen sin på alle punkter.
IL Tempo fikk svarte-per, og en umulig oppgave på kjøpet.
For på Gruva kunstgress ble det egentlig aldri spennende. Det sørget Trøndelag Fotballkrets for. I flere mailer understreket Fotballkretsen at semifinalen MÅTTE spilles senest 23. oktober. IL Tempo-spillerne satte til side andre ting, som jobb og familie, for å prioritere det som skulle være sesongens høydepunkt.
Så kom 79-årige Vinne IL på banen, og argumenterte for at de måtte feire 100-årsdag på AKKURAT DEN datoen. Med seg på laget fikk de Trøndelag Fotballkrets.
Og da var det ikke så nøye at dokumentasjonen til Vinne IL viste at laget pdd. er 101,5 år.
Hva betyr vel halvannet år fra eller til - eller 21? Da saken virket å ikke kunne bli mer latterlig, ble den akkurat det...
Konsekvensen var så stor, og så tett på kampdag, at IL Tempo seriøst vurderte å måtte trekke laget fra semifinalen, men endte til slutt på at i det minste én part måtte respektere idrettens prinsipper og idé.
IL Tempo kom aldri på banen i diskusjonen om kampflyttingen, men på Gruva kunstgress møtte IL Tempo likevel opp.
|
| IL Tempo vurderte seriøst å måtte trekke laget fra semifinalen |
Sterkt redusert. Både i antall og i form. Det var tross alt en snau måned siden kamp- og treningssesongen var avsluttet.
Melhus, på sin side, hadde trent hardere enn noen gang, med både cup, kretsmesterskap og opprykk på agendaen.
IL Tempos taktiske spillerom var sterkt begrenset. Hva annet kunne trener Erik Hoff gjøre enn å sende laget ut i en defensiv 4-5-1–formasjon, hale ut tida, bruke lang tid på dødballer, og håpe på rettferdige dommere?
Håpet viste seg raskt fånyttes.
Før halvtimen var spilt hadde dommer Francesco Marra lukket øynene for fotballsesongens kanskje klareste hands (enda klarere enn Melhus-keeperens hands i det forrige oppgjøret mellom lagene på samme bane, som det heller ikke ble blåst for).
At IL Tempo ikke tildeles straffe kan ikke skyldes noe annet enn feighet, og et eksempel på feil personer på feil sted til feil tid. For alle som var til stede på Gruva kunstgress så at Melhus-spilleren sparket ballen opp i sin egen høyt hevede, og veldig unaturlig plasserte, hånd.
Dommeren snudde ryggen til og løp så raskt som mulig bort fra situasjonen.
Da IL Tempo scoret noen minutter senere, etter at Vegar Olsen skøyt ballen i brystkassa på Melhus-keeperen, etter corner, var det linjedommeren sin tur til å se syner. Han vinket - utrolig nok - for angrep på keeper.
Var forseelsen at Olsen skjøt for hardt?
|
At IL Tempo
ikke tildeles straffe kan ikke skyldes annet
enn feighet |
I mellom de to avgjørende situasjonene har Melhus, etter å ha dominert banespillet fra første spark, funnet én luke i IL Tempo-forsvaret, og utnyttet den.
Ingen grunner, og heller ingen andre verktøy, til å endre game plan for IL Tempo. Frustrert over dommertrioens feighet - kanskje - mister Olsen konsentrasjonen på corner. Ballen rikosjerer via Olsens fot og lander på hodet til en heldig Melhus-spiller. Målet er åpent. 2-0. Rett før pause.
Utgangspunktet er vanskelig, men ikke umulig. Melhus har mistet sin viktigste spiller med strekk, noe som rammer angrepsspillet deres hardt.
Melhus mangler én spiller. IL Tempo mangler fjorten.
Ett kvarter ut i andre omgang legger IL Tempo om. Til klassisk 4-3-3 og høyere press. Laget kommer nærmere Melhus-målet, men likevel ikke til store sjanser. Det er det Melhus som gjør, og nå er sjansene enorme. Ballen slår i stanga flere ganger, før Robert Preller redder en opplagt scoring med en spektakulær blokkering.
Men så er det slutt. Urettferdigheten seirer. Melhus avgjør. 3-0. Scoringen som måtte komme. Sesongen er over for IL Tempo.
I skammens tegn seiret systemets mafiametoder. Denne gangen. IL Tempo kommer garantert tilbake.
Neste år! Fortsatt med æren i behold.
Det er det ikke alle som kan skryte av.
Bård HAUGVIK
Bruno COELHO › 74°
