 Melhus v IL Tempo 0-1: Da Andreas Gullaksen scoret sitt første IL Tempo-mål ble det stille i fjøset
26/05/16 › For en uke siden ble assistenttrener Magnus Sarheim sendt på spiontokt til Astor kunstgress. Rapporten han kom tilbake med er siden blitt kjent som Operasjon Hevnaksjon.
‹› LES OGSÅ
› 5. divisjon avdeling 3 › Tabell og resultater
› Kalender › Terminliste for IL Tempo 2016
› Statistikk › IL Tempo-børsen
‹› RELATERTE SAKER
› 26/05/16 › Melhus koker før IL Tempo kommer på besøk. Blir det publikumsrekord på Gruva kunstgress?
› 23/05/16 › GOLDEN COCK er tilbake: Hvem er toppscorer i 5. divisjon avdeling 3?
› 30/09/14 › Etter kampen: IL Tempo 1-0 Melhus
› KAMPFAKTA
26/05/16 Gruva kunstgress |
 MELHUS
 IL TEMPO
|
|
41° 0-1 Andreas GULLAKSEN (Winsnes)
|
› IL TEMPO 4-3-3
|
32 |
 Jørgen SCHJØLBERG |
8 |
6 |
Ketil THORSØ |
6 |
13 |
Magnus SANDNES © |
8 ••• |
4 |
Vegar OLSEN  |
9 •• |
27 |
Odd Iver RØSTAD ‹ 45° |
6 |
21 |
Øystein WINSNES |
7 |
20 |
John JOHNSEN ‹ 78° |
6 |
31 |
Martin HUSEVÅG ‹ 38° |
5 |
29 |
Thomas LERVIK ‹ 78° |
5 |
46 |
Andreas GULLAKSEN |
7 • |
14 |
 Fabian GOMEZ |
6 |
› BENKEN
|
18 |
Åsmund NIELSEN › 38° |
6 |
12 |
Eirik NESS SKÅREN › 45° |
4 |
7 |
 Bruno COELHO › 78° |
5 |
26 |
Kristian SKJETNE › 78° |
6 |
| avr (15)=6,27 » avr (11)=6,64 |
T |
Erik HOFF |
8 |
› Dommer: Helge SUMSTAD
› Gule kort: IL Tempo (3)
› Gule kort: Melhus (2)
› Tilskuere: 76
|
7
|
| |
|
|
(Fjøset) For en snau uke siden vant Melhus 4-2 over Astor og jublet for tre nye poeng, sin fjerde seier av fire mulige og, sikkert, opprykk.
Det de ikke visste var at de samtidig utleverte seg selv, og avslørte hvordan de kunne slås.
På tribunen, bak langt uflidd skjegg, et avispapir og en kaffekopp, satt nemlig IL Tempos assistenttrener Magnus Sarheim og noterte flittig.
–
To dager før kamp fikk jeg melding fra Hoff om at jeg hadde å innfinne meg på Astor kunstgress, sier spionen, som fortsatt ønsker å være anonym.
Med tilgjort stemme, for ikke å avsløre identiteten sin, forteller spionen hvordan IL Tempo gikk vitenskapelig til verks for å stå best mulig rustet til «være eller ikke være»-kampen mot serieleder Melhus.
–
Vi fikk kartlagt formasjon, spillestil og hvordan de angrep. I tillegg ble det veldig tydelig hvordan vi kunne slå dem. De fremstod som et lag med klare styrker, men vel så klare svakheter.
Spionen avla sin rapport før tirsdagens trening. Uten at spillerne ble informert, ble treningen, der det var mulig, gjennomført som noe tilnærmet en blåkopi av det som skulle bli kampplanen mot Melhus; såkalt shadow play.
|
En kampplan som skulle
vise seg å
være
perfekt |
En kampplan som skulle vise seg perfekt.
Med bare 1,17 i odds på hjemmeseier var det liten tvil om hvilket resultat verdensopinionen trodde på.
Problemet til Melhus-spillerne var at de trodde det samme selv. Og kanskje tok tre poeng for gitt.
IL Tempo-spillerne hadde et helt annerledes utgangspunkt: Kun tre poeng var godt nok hvis spenningen i 5. divisjon avdeling 3 skulle overleve vårsesongen.
Og når kun seier er godt nok, skjer ofte én av to ting. 1) Spillerne hever seg, ofrer blod, svette og tårer. Vokser i samhold, offervilje og kynisme. Og leverer. Eller 2) Planen faller i fisk. Høye skuldre og det blodige alvoret dreper selvtillit og spilleglede. Og kampen er over før den i det hele tatt er i gang.
For IL Tempos del var det aldri tvil.
– Det er slike kamper som er morsomme å vinne. Det er dette vi spiller for, brølte kapteinen med stor K, Magnus Sandnes, i garderoben.
Bruno Coelho brølte tilbake, men det var ingen som forstod hva han sa.
|
| Coelho brølte tilbake, men ingen forstod hva han sa |
Gruva kunstgress var fylt til randen av skuelystent distriktsfolk. Alle de 15 setene på tribunen var fulle, slik at fintfolk måtte ta til takke med ikke-VIP-tribunen. Stokker, benker, gjerder, klappstoler, stubber og trær ble brukt som alternativt sittemøblement.
Det var ikke den ting folk ikke var villig til å ofre for å se IL Tempo live, i levende live. Over høyttaleranlegget dundret det aller siste fra popmusikkens verden. I hvert fall det som inntil da hadde nådd frem til ytterste trønderske periferi. Tindrum, Sie Gubba, Terje Tysland, Prudence og Bon Jovi bød opp til fotballdans i strålende sommervær. Det var nesten som å være tilbake i 1984.
Akkurat som forventet, slik som mot Astor, prøvde Melhus seg på en frekk en fra avspark. Diagonalpasning i bakrom. Men IL Tempo var med på notene, og Vegar Olsen satte inn sin første sugende, men langt fra siste, takling.
Dermed var kampbildet satt. Et smalt og godt samlet IL Tempo-lag; med muskler, energi, kraft og vlije til å krige for tre poeng. Mot et Melhus-lag som kranglet seg imellom om champagnen skulle åpnes med stein, saks eller papir.
Uheldigvis for hjemmelaget var det IL Tempo som hadde mest sprut. Kapteinen med stor K, det var K som i ståkuk, Magnus Sandnes, brølte, taklet og beordret medspillerne fremover, bakover, sideveis og oppover. Sammen med stopperkollega Olsen var han overalt.
|
Men så,
Fabian Gomez felles rett utenfor hjørnet av 16-
meteren |
Medspillerne var ikke vanskelige å be, og etter at Melhus åpnet kampen best, kom IL Tempo mer og mer med i kampen. Skal de første 40 minuttene oppsummeres, får det bli på følgende vis:
En jevn omgang så langt, med få store sjanser til noen av lagene, men Melhus har vært nærmest.
Men så...
Med en følelse av at Melhus på langt nær er så trygge bakover på banen som de virker, skal mistanken prøves. Først er IL Tempo nære på etter flere kontringsforsøk; så blir Fabian Gomez felt rett utenfor hjørnet av 16-meteren.
John Johnsen, som historisk sett ikke er kjent for å være en spesielt presis dødballseksekutør, sikter seg inn. Melhus-keeperen har sola i øynene, og skimter knapt hvor ballen kommer fra.
Johnsen slår som vanlig ballen høyt og svakt. Etter flere sekunders ferd i lufta faller ballen ned på straffemerket. Uheldigvis for keeperen var akkurat den ballbanen den verste en keeper kunne møte; med sola rett i glaninga.
Øystein Winsnes går i krigen. Andreas Gullaksen går i krigen. Og sammen utgjør de den lille forskjellen som skal til. Keeper bommer, Winsnes header med ryggen, og Gullaksen skaller til ballen med skallen og scorer. Endelig! Etter noe som har føltes som en liten evighet scorer han sitt første IL Tempo-mål.
Når det gjelder som mest. Timingen kunne ikke vært bedre.
Melhus virker sjokkert, og rekker ikke å slå kontra før pause.
|
Gullaksen scorer endelig sesongens første, etter
en liten
evighet |
I pausen flytter Melhus rundt på laget. Akkurat slik det står i speiderrapporten fra den hemmelige skjeggspionen. Diagonale pasninger ut mot kant blir oftere og oftere den foretrukne løsning. IL Tempo står imot uten store problemer.
Inntil kreftene begynner å ebbe ut. Det tar på å spille slik fotball.
Heldigvis har laget, for én gangs skyld, friske og uthvilte bein på benken. Coelho, Skjetne og Nielsen kommer inn. Og kriger til seg flere kontringer for IL Tempo. Den feteste av dem alle får Gullaksen, på blank, men sleiver over, med venstra.
Bruk hodet, din skalle!
Melhus presser IL Tempo dypere og dypere tilbake. Sandnes og Olsen forsøker å få laget opp og ut, men det er vanskelig. De siste ti minuttene er i realiteten angrep mot ett mål. Men Melhus kommer aldri nærmere enn DEN corneren.
Et avslutningsbonanza, blokkeringer, klareringer, headinger og taklinger. Ballen reddes på streken, eller gjør den det(?), både én og to ganger. Dommer Sumstad står i perfekt posisjon på 7 meter og gjør ingen tegn til å markere for mål. Linjedommer står langt unna, og reagerer heller ikke.
|
Gjør Melhus-spillerne
sure |
Og da var det egentlig klart, selv om det var 5 minutter overtid igjen av kampen. Når Melhus ikke scorer DER, kommer de ikke til å score.
Etter 90 minutter (+6) fotballkrig var det endelig over. 30 jublende IL Tempo-armer strakk seg til værs, noen så mot himmelen og korset seg, andre falt til bakken i utmattelse eller teatralsk takketale.
«Gjør Melhus-spillerne sure» stod det helt nederst i speiderrapporten, som nå er kjent under kodenavnet Operasjon Henvaksjon.
Et unisont sukk gikk gjennom tribunen. Hjemmefansen trodde knapt det de så mens de stappet i seg siste rest av Coop-pølser og Coop-kaffe. Høyttaleranlegget, som uansett hadde vært inaktivt siden pause, ble slått av, og Melhus-spillerne tuslet av banen i stille fortvilelse over noe så uvanlig som et tap.
Og da ble det endelig stille i fjøset.
|
