På en trebenk foran en sliten rønne av et klubbhus sitter en snodig karakter med tegneseriefasong og solblond manke. På hodet har han en svart skinnlue med en haledusk hengende ned i ansiktet. Han har på seg hvit islender med sorte ruter og utenpå har han en brun skinnvest. Ellers har han på seg mokkasiner, hvite tennissokker og en barsk skinnbukse i sort som rekker til halvveis ned på tilsynelatende nybarberte legger i hvitt. I hånda har han en pappose med en flaske i. Flasken har ingen etikett og innholdet er blankt. Han har antydninger til dun på haka og han gir ingen tegn til å la seg affisere av vår nærgåenhet.
Karakteren vår reporter er i ferd med å nærme seg er ingen andre enn IL Tempos bortkomne sønn, Ove Hoff, også kjent som "Elg".
IL Tempos lydmann kakker "Elg" forsiktig i hodet. Det kommer en hul lyd, litt som når man dunker i en tom øltønne. Vi ble på forhånd varslet om at foruten matchdag preges lokalbefolkningen av apati og pessimisme. Hverdagene består i å holde gården ved like, kjøre traktor i skogkledte strøk, hågge ned trær, kjederøyke sigaretter av merket Camel og grue seg til en kald vinter med mange minusgrader, holkeføre og sparksesong.
MOELVEN, QUARTERBACK OG TOPPSCORERKAMP
Konkurranseinstinktet er stort i Moelven. Det er kanskje derfor fotballaget har slik en posisjon i bygda. Det er som klippet ut av amerikanske fotballfilmer hvor quarterbacken er alle pikenes drøm og småguttas store forbilder. Pensjonistene sitter på tribunen og mimrer om da gutten var liten og de gav han gode råd. Råd som han helt klart har dratt nytte av frem til i dag. På tribunen sitter også speidere og det er bare et tidsspørsmål før en eller to av guttene draftes til NFL og blir superstjerner og millionærer over natten.
I Moelven er det nesten slik, men bare nesten. Klubbens store helt er toppscoreren Øystein Storli. Med 33 mål på 15 kamper er det trener Stian Brumoens marerittaktige drøm at Storli blir oppdaget av en større klubb. Det kan godt skje, skal vi tro IL Tempos representant i Moelven, nevnte Hoff. Ove er bare 32 mål bak Storli i kampen om toppscorertittelen og med mer spilletid utover høsten håper Hoff at han kan knipe innpå Storli og kanskje gå forbi på oppløpssiden.
I Moelven kalles han bare for "Trøndern", eller "Sjefen" eller "Luka". Sisnevnte fordi han har en luke åpen mellom beina som hyppig blir benyttet til møtende tunnelvirksomhet på trening. Ofte når Moelven leder med et tosifret antall mål, kommer Ove Hoff inn for å avgjøre kampen. Han kan så langt skryte av flere tunneler, noen gode innlegg, én scoring og flere bom for åpent mål.
TUPPETIPPEN, BINGO OG TABELLTOPP
Etter 16 kamper topper Moelven IL tabellen, 2 poeng foran lag nr 2, som tas imot i "Parken" til seriefinale førstkommende helg. Det ligger an til et fyrverkeri av en fotballkamp. En fotballweekend i Moelven IL er likevel så mye mer enn bare en fotballkamp. Her legges det opp til fotballbingo dagen før kamp, "kamptipset" (hvor man satser penger på resultatet), kaffe, vafler og loddsalg før kampen. I pausen kan man være så heldig å bli trukket ut til å være med på "Tuppetippen" hvor tre kandidater får muligheten til å skyte ballen rett i mål fra 16 meter. Flertallet av tilskuerne er tøffelbefengte pensjonister med vasskjemmet hentesveis, ølmage og ulljakke. "Elg" bekrefter at det er et fåtall som i det hele tatt når frem til konkurransen før de faller om med hjerteinfarkt eller brista halebein. Om de i det hele tatt kommer frem til 16-meteren, krever hvert forsøk så mye mobilisering på å treffe ballen at dommeren blåser gjerne igang 2. omgang før ballen i det hele tatt har nærmet seg målet. Det kommer dermed ikke som noen overraskelse på oss når Ove Hoff bekrefter at Moelven IL kan skilte med solid overskudd.
Mens IL Tempos utsendte og Ove Hoff sitter på trebenken utenfor klubbhuset kommer en bil rasende mot oss i stor fart. Støvskyen står til alle kanter og billyktene lukker og hever seg med høy frekvens. Bare noen meter foran en sjokkert reporter og en apatisk Ove Hoff, låser begge bakhjulene seg, bilen begynner å skrense og har med ett krysset foran oss i en 90 graders vinkel. Grus og leire suser forbi oss samtidig som føreren hytter med neven og brøler "Trøndern! - aaaaaaaaaaaah" Det viser seg i ettertid at det er Moelven ILs oppmann, moromannen Tore Olsen, som er på kjøretur. En kjøretur som foregår over brua frem til butikken av merke S-marked, forbi samfunnshuset og kirka før ferden går 90 grader til høyre mot fotballbanen, hvor vi sitter, og inn på veien forbi S-markedet og til brua igjen. Det er normalt blant ungdommene i Moelv å foreta denne turen 10-20 ganger daglig. Olsen foretar den visstnok opp imot 100. Mannen er av uviss alder, men er på mange måter lagets og bygdas hjerte og sjel. Sammenligningen med amerikanske collegelag tatt i betraktning kan Ove Hoff fortelle at om det finnes en Jens Pikenes i Moelven med quarterback-faktor, glattkjemmet hår og playboy-tendenser, så må det være Tore Olsen.
LEGENDARISK HELGEFYLL
Helgefylla i Moelven er legendarisk, like mye som den er krevende og sterkt undervurdert. Unge Hoff slet i starten skikkelig med å holde følge med Olsen & co. men i det øyeblikket moelvingene begynte å tro at trøndere var oppskrytte, begynte Hoff å få kontroll over den nye standarden og er nå en av gutta. På bygdas eneste utested spilles det biljard, det drikkes, det skåles og det dunkes hardt i bordet, en gang, to ganger, tre ganger. Ny runde!
Det nærmer seg treningsstart og Ove Hoff må forlate IL Tempos utsendte for denne gangen. Vi spør om det er noe mer "Elg" vil dele med IL Tempo.no sine lesere verden over og det er en ære å servere eksklusivt følgende historie fremstilt i hele sin uredigerte sannhet:
"Det var sist bortekamp mot Ringsaker som jeg skulle gå i garderoben for å hente leggskinner og "bæsje" som du gjerne sier når du skal på do for å drite. Jeg spurte om å få nøkkelen og sa jeg måtte bæsje. På benken knakk nesten folk sammen. Tydelig at det ordet brente seg inn i deres sinn. For nå går alle og sier "bæsj" i fotball-gruppa. Skal sies at alderen på dem på benken på var i en alder av under 19, men oppmann Tore Olsen som er i en alder av uviss, men over 40, synes dette var meget gøy også. Men det stopper ikke der. Jeg gikk i garderoben, låste opp og bæsja, og skulle gå tilbake til banen. Da fikk jeg ikke nøkkelen ut av låsen og stod i 15 minutter før jeg måtte gi meg og gå til benken. Her trodde de jeg hadde bæsja i 15 minutter, men dem lo enda mer når dem fant ut at jeg ikke fikk låst døren. Da fikk jeg endelig vite at den låsen var litt vanskelig og at nøkkelen måtte vris 100000 ganger til venstre før man fikk den ut. Igjen måtte jeg gå tilbake for å låse dassen. Det stod 25 minutter spilt på tavla når jeg endelig fikk satt meg ned igjen på benken. Entret banen ute i 2 omgang og like før slutt så dro jeg av 2 spillere inne i 16 meteren og hadde 1 spiller og keeperen igjen. Jeg dro ballen elegant mellom bena på spilleren (full jubel på benken) og var nå helt alene med keeperen. Han kom rusende ut og jeg fikk dessverre ikke ballen mellom bena hans. Burda vel bare ha skutt med engang, men i en lykkerus over den flotte tunnelen så ble jeg bare glad og glemte at det er mål som gjelder.
Takk for meg!"
Hilsen Elg, ballsjongløren som tidligere gikk under navnet "Ove Hoff".
