17.04.2011 23:41*
Postet av Erik Eikebrokk / EE
...Thailandske vers
Et kjærlighetsepos - del 6
5. Forvirrelsen
Jeg er to uker inn i kuroppholdet i Thailand og er allerede rukket å bli skikkelig sår i ræva. Nei, ikke derfor...iallfall ikke bare derfor.
To nakne gutter på to massasjebenker i et massasjestudio i østen, nærmere bestemt Thailand. Et par kåte, surklende, thailandske jomfruer godt forbi de 40 som rører ved stedet på guttekroppen det ville vært forbudt bare å tenke på i mindre hedenske strøk...
Når du ligger med bar stump sammen med en god venn på et massasjestudio ville det vært ren selvmotsigelse å hatt hemmeligheter for ham. Min venn spør meg om intimbarbering og jeg svarer ubrydd at jeg ikke har et eneste hår på kroppen. At jeg foretrekker voksing fremfor barberhøvel og at den ekstra smerten voksingen påfører meg bare er som bonus å regne.
Innspurt i babyolje, glattbarbert fra topp til tå, overbevist om at jeg er Guds gave til det motsatte kjønn, vender jeg meg mot venstre og ser med åpne øyne min litt kvapsete og hummerrøde kompanjong ligge på armlengdes avstand. Mens han blir knadd og eltet av trenet hånd, kommer jeg over en til nå utenkt og uprøvet tanke. Kjærlighetsjaktende som jeg er, forsøker jeg tilsynelatende, i alle fall forhåpentlig, ubevisst å forene urene og syndefulle kristelige tanker over i mott forhold til min venn gjennom mange år. La meg ikke gå inn på tankens detalj.
Tanken føles litt som å lirke pekefingeren inn i det aller helligste - litt ubehagelig, litt godt. Han vender seg plutselig imot meg, blunker såvidt med det ene øyet i min retning, men antydningen er for uklar til at jeg med sikkerhet kan si at det ligger en hensikt bak. Kjenner jeg likevel tilløp til iling i mine nedre, nå utildekte, kronjuveler? Eller er det massøsens overgripende og senesterke hender langs mine veltrente og muskulæse lemmer som står for det plutselige vendepunktet? Lettere fortumlet over min egen kroppslige uro, forsøker jeg å virke uforferdet og apatisk og snur dovent mitt vaklende indre den andre veien. Livredd for at min venn skal ha næret tilsvarende følelser frykter jeg for min heterofile fremtid. Det ligger klart for meg at dette MÅ være første og siste gang vi deler massasjerom i Thailand.
Jeg frykter synden i Bangkok mye, men jeg frykter synden i meg selv så mye, mye mer. Er det én perso jeg har store problemer med å stole på, så er det meg selv.
Jeg er glad i min venn, men det hersker i meg likevel ingen tvil om at dette helt klart ikke er kjærlighet. Forvirret? Ja, kan hende, men fortsatt fornuftig.
* lokal tid
