12.04.2011 02:38*
Postet av Erik Eikebrokk / EE
...Thailandske vers
Et kjærlighetsepos - del 5
4. Forelskelsen
De klinkekulerunde øynene, den silkemyke huden med den nøttebrune brunfargen. Vaskebrettet og de halvmåneformede brystmusklene. Den søte, lille oppstopperen og den lille munnen med det mystiske smilet. Hvordan kunne selv hun motstå det?
Hun hadde et hår som bølget i vinden selv på vindløse dager. Hennes bryster guvet som stille bølger på havet selv om vinden hadde tatt kveld og hun satt stille (og det var ikke bare fordi hennes bryster var mer faste enn store). Hun smilte selv om hun var lei seg og hennes karismatiske vesen kunne ikke unnlate å smitte som et virus, alle som møtte henne, med glede og ro. Hun var drømmekvinnen, og han hadde fortapt seg i henne.
I svulstige ordelag, iblandet romantiske stikkere fra kiosklitteraturens sosialpornografiske verden, malet han bilder av sine romantiske fantasier og forsøkte å lokke henne med seg inn i sine våte, erotiske drømmer. I det hele tatt lot han det ikke herske noen tvil om at det i natt var ingen andre enn ham, og bare ham, som med sin lanse og sterke arme skulle våke over hennes jomfruelige eiendommelighet.
Mens han fortalte sine hjerteskjærende damehistorier, la han ansiktet i dype folder, som for å underbygge melankolien i disse tårevåte beretninger og med det vekke sympatien i hennes hjerte, og tillot seg så å legge ut som hine kvinnelige bekjentskaper som i tidens lange løp hadde voldet ham slik smerte og beven.
Idet hun lot seg overøke av denne ærligheten, personifiserte hun i sitt ubevisst ham som reneste Amor - kjærlighetsguden. Det skjoldet som hun tidligere hadde aktet seg med, var nå senket og hun ønsket ham velkommen inn i sitt hjerte. Med et nesten umerkelig, selvgodt smil, uten at hun kunne se det såklart, presset han skjelvende sitt herdede ansikt mot hennes byste og lot seg helt over i hennes omtanke og eiendom.
Overvunnet, men ikke fortapt. Beseiret, men uten å lide nederlag. To sjeler, ett hjerte.
* lokal tid
