06.04.2011 20:45*
Postet av Erik Eikebrokk / EE
...Thailandske vers
Et kjærlighetsepos - del 4
3. Fortapelsen - versjon 1.0
Som liten hadde jeg antydning til hareskår og oppstopperneste. Kalvbenthet og smalt skulderparti gjorde meg mer kvinnelig enn jeg egentlig var og introverte karaktertrekk gjorde at jeg ble ansett som særlig og einstøing.
Jeg brettet opp ermene på skjorten min og blottet tatoveringen jeg fikk som ung sjømann på de syv verdenshav. Mer enn noe annet for å vende samtalen i en annen retning. Hun kviknet umiddelbart til i sine store iriske stillehavsøyer og etterspurte historien bak det lille kunstverket, helt etter planen. Historien kunne jeg såklart utenat. Ikke fordi jeg hadde opplevet den, men fordi jeg hadde fortalt den et utall ganger før. Stadig mer teatralsk, stadig mer troverdig. Det var nesten så jeg begynte å tro på den selv.
Hun stirret meg rent i senk med de sandbrune halvøyene og kunne knapt vente på at jeg skulle begynne. Jeg tok meg god tid, som for å bygge opp stemningen, og var ikke det minste redd for at historien, hvor kort den enn var, ikke skulle etterleve forhåpningene. Det ville i tilfelle være første gang. Jeg trakk pusten dypt og satte igang. Hun tok ikke øynene fra meg ett sekund, og hun var kanskje det mest tiltrekkende og sjarmerende vesen der hun satt og levde seg inn i min løgnaktige historie. Mens hun med åpen munn og og hendene, det ene øyeblikket i fanget, i det neste oppe langs de pudderrøde kinnene, som for på teatralsk vis å skjule sin lett overdrevne forferdelse og forundring over det jeg fortalte, lot jeg meg fortape i henne for første gang, henne hvis navn jeg er så redd for å avsløre.
3. Fortapelsen - versjon 1.0
Jeg overrasket min venn i sedvanlig amorøs samtale med en av de lokale. Han overøste henne med den slags lovprisninger og hedersbevillinger man er vant til fra slottsballer og fyrstelige selskaper, og ikke fra en kneipe som det jeg og min svirebror hadde ranglet oss borti denne kvelden.
Nysgjerrig på hvorledes han aktet å fremføre sin kur bestilte jeg meg en øl i baren og satte meg til rette på en barkrakk, lett skjult bak et forheng. Herfra hadde jeg fritt utsyn til hans kurtiserende gjøren uten at jeg risikerte at han skulle legge bånd på sine grønne hoser fordi han følte seg overvåket og beglodd av en bekjent.
Da han fem minutter senere dro barkrakken nærmere hennes solbrune lår og la sine lange, fete lanker rundt hennes nakke, kunne jeg bare gjette på hvilke syndefulle ord han lot infisere hennes øre. Han trakk ansiktet litt bort fra henne, slik at hennes ansiktstrekk kunne redegjøre for om det han sa var på sin plass. Litt tilgjort, syntes jeg, lo hun tilsynelatende av det han sa. Lettere rødmusset i kinnene, etter to-tre øl for mye, lot han seg motivere av hennes manglende avvisninger og satte så inn støtet og nærmet seg ytterligere.
Jeg begynte å tenke på alle de gangene jeg selv og mine likemenn har hevet oss over rene hedonistiske nytelser som dette - at vi romantiserer på en mer høyverdig og riddelig måte. Men når alt kommer til alt, viser det seg at det eneste vi tenker på, er å komme raskest mulig ned i bukse på det motsatte kjønn og plyndre for hennes jomfruelighet. Og det ironiske, men til en viss grad trøstende, er at det motsatte kjønn ønsker seg det samme også. De er faen meg enda kåtere enn oss...
* lokal tid
