(Sydney, Australia)
I denne sammenheng må det med engang nevnes at jeg har et gedigent handikap med tanke på at jeg ikke har hatt anledning til å overvære den siste sesongen og har intet grunnlag for å uttale meg om nye spillere. Jeg har selvsagt fulgt med, men nekter å vurdere spillere jeg bare leser om for drømmelaget, uten å ha sett dem prestere med egne øyne.
Jeg har, som IL Tempo-gigant fra starten av, lagt ekstra vekt på de jeg definerer som "Giganter." Hadde jeg iskaldt valgt blant spillere som på et eller annet tidspunkt har deltatt og tatt i betraktning deres nivå på sitt beste, hadde selvsagt f.eks Andreas Dahl og Øystein Winsnes vært på laget.
Så lojalitet skal prissettes, samtidig som det ikke skal bikke over i naivitet.
Her er mitt
drømmelag i 4-4-2 med Joakim Rønning som kaptein. Geir Bekken er trener, Erik Eikebrokk er manager. Morten Berg tar jobben som president:
Merk: Det må presiseres at dette drømmelaget er basert på at samtlige valgte spillere måtte vært på sitt beste fitness-nivå for å godkjennes. Magnus Sarheim, John Johnsen og Vidar Jenssen ville ikke engang nådd benken med dagens form (dagens= altså i det jeg dro down under).
Morten Berg er litt for mye DnB
Mange respekterte tempo sjeler var nær "Emils drømmelag" dog. Morten Berg f.eks ble vurdert, men han er for mye DnB for min del, og blir slettes ikke vurdert for benken heller.
Men tross illojalitet med tanke på undertegnede, har unge Berg blitt tilkjent en meeeget respektabel og ettertraktet klubb-posisjon likevel!
Tor Haakon Bjørgum ble også lenge vurdert. Her var verken de velkjente chippene eller de omdiskuterte utbruddene utslagsgivende. Utslagsgivende var de personlig rettede uttalelser mot undertegnede fra "Haakens" side som gjorde at han ble veid - men funnet for tung!
Men selvsagt er gutten, som han selv anser undertegnede – god nok for benken!
Kenneth Aalbu er litt for mye Billy Warlock
Ingen tvil om keeperplassen. Vegar Olsen har jeg heller ingen tvil om. Kenneth Aalbu er derimot vurdert FØR han ble Billy Warlock (red anm: Han deilige i Baywatch). Erik Hoff må som Johnsen, Sarheim og Jenssen være i toppform for å nå lagoppstillinga og Eirik Rønning må være edru. Eikebrokk later til å være upreget av sykdommen og er tross fortsatt ublomstret IL Tempo-potensiale en selvfølge på laget.
Den største overraskelsen er muligen den andre representanten av Rønning -familien på topp.
Joakim har irritert meg like ofte som han har fått adrenalinet mitt til å bruse pga. overærlig blodslit for klubben.
Men det som gjør ham til mitt klareste spissvalg ved Eikebrokks side, er for det første hans prestasjoner ved toppform. Det andre er hans beregnelighet med tanke på oppofrende arbeid og "laget-foran-seg-selv-mentalitet." Samt at egenskapen til å løpe ballen i mål prissettes høyt!
- Dette laget hadde enkelt klart seg i tredje divisjon!!
