SØNDAG 13. SEPTEMBER 2009
En æra er endelig over:
EIVIND BJAALAND: LEGENDEN
(Tydal) Han debuterte mot Flatås i 2002 og imponerte alle. Den gangen var han 26 år, men likevel rutinert, i forhold til oss andre. Ja, han var nesten gammel, følte vi. Det var Arne Aaslid som lokket han med gull og grønne skoger til IL Tempo, via Frakken. Vi andre gjorde resten av jobben. Fikk han til å underskrive på overgangspapirer og kjøpe ergonomiske fotballsko, slik at han ikke skulle ødelegge ryggen av å spille på Lade kunstgress. Vi stilte opp som videojournalister da han deltok på NM-sprinten i skiskyting i Granåsen. Vi hyllet han som frelser og omtalte han med store ord, selv om han endte på 81. plass.
Vi så forbi hans manglende fotballtaktiske egenskaper og ansatte han som trener på heltid i 2006, med fete avtaler om bonus og frynsegoder ved opprykk. Han fikk oss i form, vi løp mange runder i Leangen ishall den vårsesongen. Men han fikk ingen bonus, ingen frynsegoder. Han forsvant liksom litt etter den høsten, trakk seg stille og rolig tilbake. Satset på triple Long Islands på Downtown. Vi var forresten med dit også, støttet han, stilte opp da det smalt som verst i bakgatene, kneipeslagsmål og denslags. Var med han på Regionsykehuset, som det het den gangen. Stelte sårene, serverte konjakkers og Ricard.
Vi var der da han viste rumpa til Kong Harald V i Holmenkollen, vi var der da han takket nei til utallige intervjurunder og debattprogrammer, Holmgang, Ernst A. Lersveen, Davy og TV2-sporten. Den gangen han la opp, som kanskje Norges største skiskyttertalent, i protest mot gubbeveldet og Olympiatoppen. Det var vi, IL Tempo, som intervjuet Audun Svartdal, en nestor i skiskyttermiljøet i Norge, og fikk bekreftet at den historiske føljetongen var korrekt. At skiskyttertalentet var like treffsikker på standplass som på dansegulvet. At det ble for mye disco, damer og drinker den gangen.
Vi var der da han viste rumpa til Juan Antonio Flecha. Da han løp langs med Thor Hushovd på vei opp til toppen av Mont Ventoux i bare underbuksa, da han selv mislyktes i å nå toppen pga. feber og influensa.
Vi var der da Eivind Bjaaland spilte sin testimonial-kamp for IL Tempo. Mot Tydal 2, tirsdag 8. september 2009. Ganske nøyaktig 7 år etter at han debuterte. 11 kamper på 7 år. Vi kommer til å være der i fortsettelsen også. På Baoli i Cannes, på Emirates i London. Vi kommer til å være der. Vi kommer alltid til å være der. For han.
Han. Eivind Bjaaland. Legenden.
En æra er kanskje over, men legender varer for evig.
