Starter kampen som høyreving og tar avspark på symbolsk vis. Kunne resultert i tidenes assist om Erik Hoffs skudd hadde kommet frem til mål. Kommer dessuten innpå etter 60 minutter og starter med å miste balansen og gå overende. Avslutter sterkt med tårer i øynene. En æra er over.

H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt

Med 3 midtstoppere ute, Ketil Thorsø, Bent Skretting og Håkon Hiller, var det kanskje ikke tilfeldig at Eivind Bjaalands testimonial- og første IL Tempo-kamp siden 2007 falt til akkurat denne dagen. At Erik Hoff gjorde sitt andre mini-comeback for sesongen var også på en måte helt passende. Mot Tydal 2, på Kløfta gras, i pissregn og kuling.

Etter knallharde forhandlinger med dommeren fikk vi mast oss til å ta avspark. Vi kunne ikke stole på at tilfeldighetene var med oss på alle plan i en kamp fylt med så mye symolsk viktighet. Planen var at Erik Hoff skulle ta avspark, Eivind Bjaaland fyre av en halvtliggende vristkanon rett i mål til 1-0 og ledelse før duoen sporenstreks skulle byttes ut. Planen ble ødelagt allerede kvarteret før avspark da Bjaaland dro på seg strekk i oppvarmingen. Det endte med at Bjaaland passa til Hoff og at sistnevnte, den selvutnevnte formspilleren og IL Tempos frelser, gikk for en markkryper som såvidt nådde frem til 16-meteren. Dernest gikk det flere minutter før ballen var ute av spill og duoen fikk gjennomført det planlagt byttet.

Det var vanskelig å spille fotball på Kløfta gras. For IL Tempos del bar 1. omgang preg av spill i motvind og en motstander som lå langt bak på banen. Det var lite rom forover og kun tidvis fikk IL Tempo satt opp Marius Larsen Strand i mellomrommet og forsøkene på trekanter og triangler rant som oftest ut i sanden pga manglende presisjon. Omgangens to største (og eneste) sjanser falt til Morten Solem og Larsen Strand. Førstnevnte dro seg frekt fri fra oppasseren sin etter drøyt 20 minutter, men skuddet fra 10 meter skrått ute ble blåst over. Larsen Strand fikk upresset sikte inn kanonen fra 20 meter litt senere, men ballen smalt i stanga og til 5-meter.

Pause: IL Tempo sendte Erik Hoff og Eivind Bjaaland i oppvarming.

Fincken kom dessuten inn for en skuffende Magnus Nielsen. Sistnevnte fikk lite å jobbe med og det han fikk greide han ikke å gjøre noe ut av. IL Tempo kom til sjeldent få sjanser i 1. omgang. Noe måtte gjøres, men hva? Kunne virkelig den aldrende duoen Hoff og Bjaaland være løsningen?

Motivasjonen under pausepraten var å fortsette å prøve, sende folk i angrep og øke presisjonen under avlevering og skudd. Og dessuten spille enklere, ikke slå ballen opp i lufta slik at vinden fikk spille ballbanen et puss. Det skulle gi umiddelbare, men ikke vedvarende resultater.

For da Christian Mjølhus gikk innover i banen godt inne på hjemmelagets banehalvdel var dette starten på noe godt. Planen var nok å fyre av en kanon, men touchen ble en anelse for dårlig. Det endte med pasning til "Svindal" Larsen Strand. Sistnevnte lot seg ikke be to ganger og sendte avgårde et svakt, men plassert skudd mot Tydal-målet. Ballen spratt dessuten rett før den nådde frem til keeper, noe som helt utmanøvrerte Tydal-keeperen. Ballen snek seg under, gjennom eller whatever, i mål til fortjent ledelse 1-0 til IL Tempo.

Om man håpte at målet skulle virke som katalysator for bedre spill, større sjanser og flere scoringer, skulle håpet mer eller mindre svinne. For det ble ikke flere sjanser. I alle fall ikke på en stund. Tydal tok ikke akkurat over banespillet, men de kom til flere sjanser. Kanskje mest pga av IL Tempos overmot, Erik Hoffs irriterende koketthet som anker og Thomas Mjølhus tidvise overambisiøse miststopperspill, men det endte ikke med baklengs. Ikke enda.

Ikke før Tydal endelig fikk uttelling for sine mange baller i bakrom. Ballene som i 1. omgang ble tatt av vinden og gikk ut av spill, stoppet nå opp i området foran 16-meteren. Tor Martin Olsen i IL Tempo-buret måtte ofte være på vakt. Men drøyt 20 minutter før slutt skal det fatale skje. En ny lang Tydal-ball får en snodig sprett og tar forsvaret på senga. Dvs. Vegar Olsen har tilsynelatende full kontroll på ballen og bryter inn foran en Tydal-spiller. Tydal-spilleren dundrer inn i sideflesket på Olsen og går i bakken. Dommer blåser straffe og gir Olsen rødt kort. Tor Martin Olsen slipper inn enda en straffe og det står 1-1. Hva nå?

En strekkskadd Eikebrokk entrer umiddelbart banen i joggebukse og mer enn antyder at det er flere legender i Tydal i dag. Byttet setter umiddelbart mer fart i IL Tempo, til tross for én mann mindre på banen. Først er Solem nære ved å omsette et innlegg fra venstre i tellende, før Bjaaland stormer oppover siden på en overlapp. Innlegget på dirra fører ikke til noen større sjanse, men virker kanskje som en forløper for hva som skal skje.

10 minutter før slutt skal det avgjørende øyeblikket komme. Eikebrokk snurrer rundt et par ganger, kan hende tre, med en fortumlet høyreback og slår inn mot Fincken og Solem som har tatt oppstilling innenfor 16-meteren på permanent basis. Innlegget kommer aldri så langt, men svevet til Solem er så forstyrrende for en Tydal-forsvarer at ballen smeller i armene på han. Dommeren er tøff nok, i motsetning til mange andre dommere, til å dømme straffe når forseelsen tilsier det. Straffe blir det og Eikebrokk omsetter den etter at Eivind Bjaaland har snudd ryggen til og viftet seg bort fra det selvpålagte ansvaret.

Tydal forsøker å feste grep mot slutten av kampen, men "slutten av kampen" varte sannelig ikke mange minuttene. Plutselig var Eivind Bjaalands testimonial-kamp ferdig. 7 år, 11 kamper, 5 seire.

Snakker vi comeback?

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk