(Romolslia) Er André Larsen en jævel eller en juvel?
Skal man tolke finnmarkingens innsats i de to siste seriekampene, er svaret «begge deler».
I bortekampen mot Rissa drev Larsen medspillere i bedre scoringsposisjon til vanvidd, etter flere håpløse avslutningsforsøk fra død vinkel.
Kampen endte uavgjort og IL Tempo tapte det som kan ha vært to avgjørende poeng i tittelkampen.
– Jævel! tordnet medspillere etterpå.
Da første omgang mot Ørland
var halvspilt, lå IL Tempo under 2-0. Tittelhåpet var i ferd med å svinne hen. Laget trengte en vinner. En helt. En juvel.
IL Tempo trengte André Larsen.
- Juvel! roste medspillere etterpå.
---
Det var ytterst lite som stemte for IL Tempo i første omgang på Romolslia kunstgress på lørdag formiddag. Bortelaget benyttet samme oppskrift som i hjemmekampen: Lavt press, lange baller og enorm innsats.
IL Tempo fant ikke noe mottrekk til den primitive, men effektive, spillestilen i bortekampen på Lundavoll gras i midten av mai, og så ikke ut til å ha noe ess i ermet til hjemmekampen heller.
I hvert fall ikke før pause.
|
Nå holder
dere kjeft. Nå snakker jeg! |
For da IL Tempo-trener Erik Hoff samlet troppen noen meter utenfor midtsirkelen, var det ikke for noen snill koseprat.
– Nå holder dere kjeft. Nå snakker jeg! tordnet han.
Da hadde han vært vitne til 45 minutters elendig IL Tempo-spill. Ingenting hang sammen. Forsvaret tapte dueller. Midtbanen bommet på pasninger. Angrepet døste i offside gang på gang. Keeper Bård Haugvik var enda mer overtent enn vanlig.
To ganger hadde Haugvik & co klønet det til i forsvar. Først da Åsmund Nielsen lot en Ørland-pasning gå under foten, og lurte hele IL Tempo-forsvaret; så, da Bård Haugvik grisetaklet medspiller Ketil Thorsø, og lot Ørland-spissen rulle ballen i tomt mål.
IL Tempo mistet ikke hodet helt, men spilte seg inn i kampen igjen. Men det ble aldri nærmere enn nesten, og en rekke offside-avblåsninger som, mildt sagt, virket tvilsomme.
– Dere har gjort alt galt! Hadde jeg hatt elleve innbyttere, hadde jeg byttet ut hele gjengen, brølte Hoff i pausen.
|
Hadde jeg
hatt innbyttere, hadde jeg byttet
ut hele gjengen! |
Det ble med ett bytte. Robert Preller kom inn for Vidar Guttormsen, og gjorde med det sin første opptreden i serien for året. Preller ble skadet i vårsesongens siste gruppekamp i Obos Cup, og har ikke spilt siden.
Det var nok ikke bare Prellers fortjeneste at kampbildet snudde med øyeblikkelig virkning. For IL Tempo gikk ut i hundre, på scoringsjakt.
Håpet ble tent etter 55 minutter. Etter et praktangrep. Åsmund Nielsen spilte vegg innover i banen på høyre side. Thomas Lervik gikk på løp, rundet sin oppasser på yttersida og stormet til linja med krum nakke. Foran mål lurte juvelen, André Larsen, som bredsidet inn reduseringen.
Scoringen kom i midten av en fantastisk IL Tempo-periode på tjue minutter. Ørland må takke hell, lykke og en viftekåt assistentdommer for at utligningen ikke kommer tidligere.
Men den kommer. Og igjen er det André Larsen, juvelen, som gjør det. Denne gangen på frispark fra 20 meter. Skuddet er flatt, hardt og i keeperhjørnet. Men Ørland-keeperen er likevel aldri i nærheten.
Og nå er det enveiskjøring. Sjansene hagler. Det smeller i stanga fra Øystein Winsnes. Tre ganger vinkes IL Tempo-spillere av for offside, alene med keeper. Så skyter Erik Eikebrokk i tverrliggeren og ned, fra midtbanen.
|
Alle gode
ting er André: Juvel i dag. Jævel i
morgen. |
Det vil seg ikke. Tiden tikker. En tynn IL Tempo-tropp er i ferd med å gå tom for krefter. Bård Haugvik må i aksjon ved flere tilfeller for å holde stillingen uavgjort.
Så, med fem minutter igjen, er dommeren endelig på IL Tempo sin side.
Arild Haugland har sett en hands, innenfor Ørlands sekstenmeter. Det er straffe.
André Larsen er ikke i tvil. Det er han som skal ta det. Det er han som er juvelen. Den selvutnevnte.
Han gjør ingen feil. Hattrick. Tre mål. Tre poeng.
Alle gode ting er André.
Juvel i dag. Jævel i morgen.
Bård HAUGVIK
