(Romolslia) Dårlig lydisolasjon får ta skylden for at Frøyas spillere og ledere mislykkes i sine forsøk på å skjule vinnergleden bak lukkede garderobedører rett etter kampslutt på Romolslia.
Steinar Larsen, Ben Holan, Amanda winner Fredric Vogel, Tor Martin Olsen, Arne Aaslid, Eivind Arne Bjaaland, kaptein Magnus Sandnes, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen.
Tilbake på gressmatta sitter sjokkerte IL Tempo-spillere som vantro må ta innover seg det faktum at laget har tapt cupkampen mot lilleputten Frøya. IL Tempo har måttet se seg slått av fiskelusplukkere, motorboaters, lakseprinser og øyloffere.
Erik Hoff, kan du høre meg? Erik Hoff, jeg har et budskap til deg. Jeg har et budskap til deg: Vi har slått IL Tempo ut av OBOS Cup. Vi er best i verden!
Oppladningen kunne nesten ikke vært bedre. Søndagens seriekamp mot Bratsberg ble avsluttet i spasértempo, seier 7-1 og med flere spillere nede i hvilepuls lenge før sluttsignalet gikk. At Thomas Lervik og André Larsen siden da måtte melde forfall til cupkampen fikk så være.
Tilbake var Magnus Sandnes og Fabian Abueg Gomez - i tillegg til sjeldent mange andre - noe som førte til at IL Tempo stilte nesten med max-tropp, på 17 spillere. Og hadde det ikke vært for Øivind Stoklands sene forfall, ville dommerkortet vært fullt opp.
Det skulle dessuten vise seg at det var behov for alle 17.
| ” |
Overraskende at Vidar Guttormsen starter som venstre ving |
Research om motstanderlaget var som vanlig fullstendig likegyldig og uinteressant. Fokus var fra første til siste minutt på IL Tempos egen strategi og struktur. Overraskende var det likevel at Vidar Guttormsen startet som venstre ving. Kanskje var det de to målgivende pasningene fra søndag som gjorde utslaget - mer sannsynlig var det et grep for å skape balanse i 4-3-3 formasjonens skjevhet.
Frøyas plan var såre enkel. Lang, diagonal fra høyre til venstre - fyll på med folk, vinn 2. baller og angrip målet. Et 90 minutters langt, forutsigbart gjesp, men - så klart - om taktikken gjennomføres på riktig måte - er historien full av eksempler på dens suksess. Ikke minst gjennom Norges eget "direktefotballprofessoriat": Nils Arne Eggens Rosenborg og Drillos' Norge.
IL Tempo åpner kampen proppet av selvtillit. Olsen og Thorsø drar av motspillere på Beckenbauer-vis. Johnsens og Asklunds sålevendinger gjør ingen skam på Zidanes YouTube-klipp. Haugviks stemme står få knepp tilbake for Il Divo, Pavarotti og Sarah Brightman.
En scoring må komme - i en tid det ikke er spørsmål bare om når, men om hvor mange.
Det er helten fra søndag som er sistmann på ballen. John Johnsen slår innlegget fra venstre. Asklund lusker i sivet, får ballen, og er så sikker som det flere IL Tempo-avslutninger, frem til da, burde vært. 1-0, og det var sannelig på tide.
Midtveis i omgangen tar IL Tempo helt over. Sjansene er kan hende ikke enorme, men hadde det ikke vært for Frøyas sjeldent oppofrende forsvarsspill, "never say die"-attitude og IL Tempos savn av en notorisk målscorer, ville tallene på resultattavla kanskje gjort det umulig for Frøya å komme tilbake i 2. omgang.
For det er det de skal - Frøya. Komme tilbake. Laget foretar små, men viktige justeringer.
| ” |
Frøya gjør små grep - og spiller seg tilbake i kampen |
Derfor er det irriterende at det ikke er Frøyas egne grep som endrer kampbildet til deres fordel. Det er for det første én eneste tabbe av Bård Haugvik: Et utspill som havner i føttene på et Frøya-lag på vei frem og et IL Tempo-forsvar i ubalanse og mindretall, som fører til tap-in i åpent mål. For det andre er IL Tempos krefter i ferd med å ebbe ut.
Kanskje burde taktiske grep og bytter blitt gjort allerede her. Men det blir etterpåklokskap og besserwisserlogikk.
Frøyas ledermål kvarteret før slutt er muligens fortjent, men det er likefullt et helt unødvendig mål å slippe inn. Fra en utoverskrudd corner, som toucher både én og to IL Tempo-spillere, før den havner i nettaket.
IL Tempo gir likevel ikke opp. Taktiske justeringer holder laget inne i kampen. Laget kommer til store sjanser både før og etter Frøyas ledermål. Det er likevel for store rom å dekke. For store avstander mellom ledd. Kontrollen fra første omgang er borte, nå er det vilje og pur faen som gjelder.
Og det er nesten nok, men bare nesten...
For helt på tampen, som i alle cup-kamper, får IL Tempo sjansen som alltid oppstår. Ikke bare én, men to ganger. Først et innlegg fra venstre som Robert Preller, hodespesialisten, bare har å stange inn fra 4 meter, men misser.
Så...alle sjansers mor. Straffespark på overtid. En fjærlett og spillesugen Trond-Erik Skåren stormer forbi keeper, touches. Skåren filmer ikke, men han faller lett. Kjell Arne Bolkan blåser straffe.
| ” |
Straffe på overtid. Eikebrokk bommer. Og bommer igjen! |
Publikum summer. Trener Erik Hoff gjemmer seg bak benken - vil ikke se. Øystein Winsnes skulle ta evt. straffer, men han er byttet ut. Det er også Johnsen, Asklund og kaptein Sandnes.
Innbytter Eikebrokk tar ansvar, eller ikke. Bruker tid, og bommer. Dvs. keeper redder. Helt ute ved stolpen.
Fabian Gomez får tak i returen og løfter innlegget perfekt foran mål. Eikebrokk bommer. Igjen.
Halvsjanser oppstår på slutten, men nærmere kommer ikke IL Tempo. Kan hende var dette "finalen" i OBOS Cup, for det er vanskelig å se hvem som skal hindre Frøya i å vinne finalen i ABRA-hallen i oktober.
IL Tempos helvetesuke nærmer seg slutten. Sportslig har den gått nesten som planlagt - fysisk har den gått perfekt. Det endelige svaret kan ikke gis før etter torsdagens bortekamp mot Kolstad 2.
Viktigst er likevel ikke avansement eller ikke, i en helt ubetydelig "NM for de som ikke er med i NM", men at IL Tempo allerede nå virker å være tilbake til sin beste form - med en følelse av at laget har mer å by på.
Og dét lover usedvanlig godt for høstsesongen.
Så får cup være cup...
Og på Frøya er de fortsatt best i verden.
Bård HAUGVIK
Fabian ABUEG GOMEZ
Bruno COELHO ‹ 82°
