(Romolslia) Grepet skulle gi umiddelbare resultater. For med 0-0 på resultattavla mot bunnlaget Bratsberg var IL Tempo i ferd med å kaste bort enda en mulighet til å henge med i toppen.
I mente lå vissheten om at Jonsvatnet, tidligere i uka, hadde tapt 0-3 borte for Hommelvik - sitt andre tap på rad.
Førsteomgangen på Romolslia var en pine. IL Tempo kom ikke engang til halvsjanser. Ikke at Bratsberg gjorde det heller - de hadde nok med å bruke krefter defensivt.
Den som husker tilbake til første seriekamp i slutten av april husker et nærmest prikk likt kampbilde. Den gang stod det også 0-0 ved pause. Også den gang kom Jørn Ove Asklund inn ved pause og var delaktig i å vippe kampen til IL Tempos fordel.
I denne kampen var Asklund i det store og hele et énmannslag - som snudde kampen nærmest på egen hånd.
Forløsningen kom allerede etter 2 minutter. Et innlegg ble headet utover i feltet av assistkongen Vidar Guttormsen. Asklund ventet tålmodig, ladet kanonen og traff blink.
4 minutter etterpå stod det, ikke 2-0, men 3-0.
Først da André Larsen løp gjennom og fyrte av fra venstre. Ballen spratt merkelig via keeper og ned på bakerste stang, hvor enda en innbytte, Trond-Erik Skåren, spaserte inn sitt første for sesongen.
Så var det tid for Asklund igjen. Guttormsen svinger et innlegg inn fra venste. Skrått ut for bakerste stang venter Asklund - i volleypositur. Treffet er like klinisk og presist som ved 1-0, og dermed har IL Tempo scoret tre ganger på omgangens seks første minutter.
På benken hoier og skriker Magnus Sarheim. Han korser seg, nikker tungt på hodet, røyker en hel pakke marlboro på fem minutter og snakker til seg selv: "I am the special one - I am the special one".
| ” |
I am the special one -
I am the special one |
For én gangs skyld har han kanskje rett. Stillingen, og innbyttenes avgjørende invovleringer, taler for seg.
Erik Hoff er for øyeblikket ikke savnet, selv om Sarheim, tross alt, må rapportere alle kampens hendelser via sms til en utålmodig og sommerferierende hovedtrener.
Kampen er vunnet, men scoringsfesten er bare såvidt igang. Thomas Lervik, som scoret hattrick mot Bratsberg sist, har bøttet inn mål i de siste treningskampene. Det har ligget scoring i lufta hele kampen, og med Asklunds inntreden får Lervik endelig det han har ønsket seg.
Nemlig gode pasninger i bakrom. Først frigjør Asklunds lille stikker Lervik alene med keeper. Så er Lervik påny alene med keeper etter en ny chip fra innbytteren. Felles for begge situasjonene at Lervik viser stoisk ro og leker ballen inn i tomt mål etter å ha passert alt og alle i Bratsberg-forsvaret.
Totalt skal innbytterne stå for 6 målpoeng på én omgang.
6-0 lar ikke vente lenge på seg. Selv om en skuffet Sarheim må innse at laget ikke greier å holde ved like scoringssnittet fra åpningen av omgangen: Ett mål hvert annet minutt.
John Johnsen, som har vært relativt anonym, bruker over en time på å gjøre seg involvert i viktige situasjoner. Men når han spiller gjennom André Larsen, er han endelig inne i poengstatistikken. Og kanskje viktigere: Larsen får endelig sitt første IL Tempo-mål, etter flere nesten-forsøk.
Dessverre for sistemann, knyter deg seg i hamstringen få minutter etterpå og advokatfullmektig Larsen må kaste inn håndkleet. Forhåpentligvis er det snakk om en lett-leget strekk.
| ” |
Advokat-fullmektig Larsen må kaste inn håndkleet |
Med Larsen liggende på sidelinja i buddhistiske yoga-positurer rekker Bratsberg å redusere. En Bratsberg-spiller identifisert som Per Steinar Olsen (selv om det opplagt ikke var kjempen fra Malm) får gå upresset og fyre av fra 20 meter. Skuddet rikosjerer via en IL Tempo-forsvarer, og forbi en utmanøvrert IL Tempo-keeper; lesehesten Bård Haugvik.
Festens siste encore skal likevel orkestreres av dagens hovedperson; Jørn Ove Asklund. Nå igjen ute på høyre, skudd fra skrått som keeper redder. På 4 meter får John Johnsen æren av å score sitt første for sesongen.
Mens Johnsen svinger armen i sin sedvanlige karakteristiske scoringsfeiring, lik når en håndballspiller varmer opp, er det likevel liten tvil om hvem som er dagens mann på Romolslia:
The Special one. Magnus Sarheim!
(selv om noen kanskje vil hevde Jørn Ove Asklund var minst like viktig...)
Bård HAUGVIK
Bruno COELHO ‹ 45°
