(Malvik) Malvik gikk inn i sommerferien som suveren leder i sin 6. divisjonsavdeling. IL Tempo spankulerte inn i pausen med to strake seire, over serieleder Jonsvatnet og Hommelvik.
Fiffig poeng derfor at onsdagens treningskamp ble spilt geografisk midt imellom de to - nemlig på Get Arena Viksletta, i Bruno Coelhos Malvikland.
Med trener Erik Hoff på historiens lengste sommerferie, ble det opp til assistent Magnus Sarheim å holde skuta flytende - forhåpentligvis i en noenlunde riktig retning.
Med 12 spillere disponible var det ikke de helt store taktiske utfordringene som ventet Sarheim før garderobesnakken.
André Larsen fikk sin første start, Vegar Olsen var tilbake som midtstopper og Erik Eikebrokk måtte til sin store fortvilelse spille sentral midtbane, i løpsmaskinene Jørn Asklunds og Bruno Coelhos fravær.
Etter ti minutters slurvete oppvarming meldte IL Tempo seg klare til dyst - med klar antydning om at det ikke var mer som skulle til for å fjerne sommerens ringrust.
Det skulle raskt vise seg at hovmod står for fall - også i Malvik.
Etter tidlige varselssignaler, ledet hjemmelaget 1-0, etter slurvete ballbehandling av Tor Helge Johansen.
Intet nytt i IL Tempo-gården altså - underlege før det er gått ti minutter.
Som så ofte før - heldigvis - er det tydeligvis et tidlig baklengs som skal til for å vekke laget. Om det da ikke var Sarheims taktiske justeringer som snudde opp-ned på kampbildet.
Sarheim svarte på hjemmelagets høye press med å rope begge vingbackene høyt i banen og trekke Eikebrokk enda dypere i ankerrollen. Sammen med André Larsens 3-minutters innføring i 4-3-3 press ga det IL Tempo overlegen dominans den neste timen - eller frem til da Sarheim satte seg selv inn som midtstopper, om du vil...
Utligningen kom midtveis i omgangen, etter flere små antydninger til sjanser. Et frispark fra 18 meter ble blåst inn i keepers hjørne av Eikebrokk.
| ” |
Magnus Sandnes syntes scoringen var "herlig!" |
Det var på forhånd store forventninger til André Larsen - hovedsaklig grunnet sitt eget fremsnakk - et snakk det etter hvert ble vanskelig å leve opp til. Som oftest fordi han fikk ballen på feil tidspunkt, gjerne for tidlig - andre ganger fordi motstanderne var for mange.
Ledermålet kom kort tid etter utligningen. Johnsen løftet en corner på bakerst - hvor Vegar Olsen ikke behøvde mer enn to forsøk for å score, og dermed endelig fikk sitt første nettkjenning for sesongen.
Magnus Sandnes syntes det var "herlig!"
Enda herligere ble starten på 2. omgang - etter Larsens taktikkprat. For de første 25 minuttene av 2. omgang var ikke hjemmelaget over midten. Ballinnehavet må ha vært noe som 80/20 fordel IL Tempo, og den territoriale fordelingen noe av det samme. Sagt med andre ord; Malvik ble eid!
Ti minutter ut i omgangen skal Larsen endelig få sitt moralske utbytte. Først etter å ha blitt felt innenfor 16-meteren og skaffet straffe (det var kontakt, men hvor mye?), så etter å ha omsatt straffesparket til venstre for keeper, med det som skulle vise seg å bli seiersmålet.
Det mest imponerende med perioden er kanskje ikke sjanseproduksjonen for IL Tempo - for antallet store sjanser er iøynefallende lavt i forhold til ballinnehav - men kontrollen og organiseringen.
Malvik er helt ute av kampen, men slutter likevel aldri å løpe - og for derfor IL Tempo til å se enda bedre ut.
Hjemmelagets innsats skal likevel lede til en redusering, etter en god kontring - som IL Tempo likevel burde avverget.
Redusering til tross føltes seieren aldri truet, selv om Magnus Sarheim ved et par anledninger viste at han ikke er så lett i steget som da han erklærte seg 'fotballpensjonist' for snart 10 år siden.
Bård HAUGVIK
