(Strindheim) IL Tempo lå under 3-0 mot Jonsvatnet: Humøret var på vei ned, fansen på vei hjem og Jonsvatnet på vei til 4. divisjon.
Men så plukket John Johnsen ned en dårlig Jonsvatnet-klarering på 35 meter. Hjemmelaget hadde mange folk på riktig side, og det var ingenting som tydet på at IL Tempo i denne situasjonen skulle legge grunnlaget for et historisk comeback.
Johnsen krøllet en genial pasning over forsvaret, til Fabian, som bare hadde å bredside inn reduseringen.
| ” |
Fotballkarrieren til Johnsen kunne vært historie |
Resten er historie. Men det kunne fotballkarrieren til Johnsen også vært.
Underveis i Magnar Lundemos Minnecup, tidlig i februar, holdt Johnsen skjult for IL Tempos medisinske apparat at han slet med plager i lysken. Til slutt ble han selv tvunget til å innse det uunngåelige - at han på langt nær var fotballfrisk.
– Det var vanskelig å akseptere. Men til slutt gjorde det så vondt at jeg måtte oppsøke medisinsk ekspertise.
Mot slutten av mars informerte Johnsen om at han måtte opereres for idrettsbrokk. Treningsleiren til Barcelona kom til å gå fløyten og han ville miste store deler av sesongen.
– Legen sa til meg at jeg kunne begynne å trene normalt i slutten av mai, og kanskje være spilleklar til høstsesongen.
Men 35-åringen ville det annerledes
– Det var en tålmodighetsprøve. Men da kroppen tillot meg å trene alternativt
var det ikke akkurat mangel på motivasjon. Det vanskelige var å holde igjen - for ikke å overbelaste.
Alle bevegelser som ikke var smertefulle gjorde formen stadig bedre. Fotballbevegelsene fikk vente til senere.
| ” |
Da laget sleit hadde jeg lyst til å bidra |
– Det gikk i alternativ trening. Styrke, utholdenhet. Alt som var fotballrelatert.
Fra sidelinjen fulgte Johnsen med på at IL Tempo imponerte innledningsvis i sesongen.
– Det var vanskelig å stå og se på. Det klødde i beina.
Comebacket kom så tidlig som 7. juni - i hjemmekampen mot Charlottenlund 2. Johnsen skulle i utgangspunktet spille noen små avslutningsminutter. Men da IL Tempo lå under 4-0 etter en halvtime spilt, meldte Johnsen seg til umiddelbar tjeneste.
– Det var kanskje litt tidligere enn legen hadde anbefalt. Men da jeg så at laget sleit hadde jeg bare lyst til å bidra.
Noen små etterskader og ett innhopp senere (mot Sjetne), var Johnsen endelig klar til å starte en fotballkamp igjen. Anledningen kunne nesten ikke vært bedre: Bortekamp mot den ubeseirede serielederen Jonsvatnet.
I tillegg var Johnsen
tilbake i favorittrollen som venstre indreløper
– Jeg trives godt der - som en box-til-boxspiller - som både scorer mål selv og setter opp andre. Liker å dra meg innover i banen for å bruke høyra.
Fra motsatt indreløper er nemlig ikke dét like enkelt.
– Til det er venstrefoten altfor dårlig. Den kan ikke brukes til stort annet enn å stå på.
Johnsen var, ifølge medspillerne, kampens store spiller, og rakk dessuten å servere tre målgivende pasninger. En GPS-tracker viser at han også var den IL Tempo-spilleren som løp mest.
| ” |
Jeg har nok litt mer spilleglede nå enn før |
Comebacket gikk over all forventning, og nå ser Johnsen fremover - med et litt annet syn på fotball enn tidligere.
–
Jeg har nok litt mer spilleglede nå enn før. Etter å ha vært så lenge ute med skade setter jeg mye større pris på å være skadefri.
Motivasjonen har til og med gjort at Johnsen har gått til det uvanlige skritt å kutte ned på sjokoladeinntaket.
– Haha, ja, det stemmer. Nå spiser jeg bare sjokolade på lørdager.
Med seg selv tilbake i form - i favorittrollen - tror hovedpersonen at høstsesongen kan bli både bra og morsom for IL Tempo.
– Ja, seieren mot Jonsvatnet ga meg, og sikkert hele laget, en sinnsyk boost før høstsesongen!
Om flere IL Tempo-spillere følger i Johnsens fotspor og kopierer idrettsutøver 24/7-regimet, kan det bli mye fitte folk i sorte drakter fremover.
Da kan IL Tempo bli vanskelig å slå!
