 Ingen visste helt hva som ventet IL Tempo i 2012-sesongens første seriekamp. De ukjente faktorene var mange, ikke bare de ukjente X'ene som fulgte med Freidig, men også de ukjente Y'ene som fulgte med eget lags forberedelse.
X=Freidig.
Et lag IL Tempo fortsatt hadde til gode å slå i alle tidligere sammenhenger. Disse sammenhengene er to treningskamper og to seriekamper. De to relativt ubetydelige treningskampene har IL Tempo tapt begge 0-8 (i ABRA og på Eberg). De to seriekampene har endt med 1-6 tap hjemme på Lade kunstgress og 3-3 borte (i seriefinalen på Eberg) i 2007, tidenes beste IL Tempo-sesong hva poeng angår, noe som likevel ikke var nok til å knipe 1. plassen fra Freidig, som kun avga 4 poeng denne sesongen (IL Tempo avgav 7).
Freidig var dessuten å regne nærmest som et helt nytt lag siden den gang, med store utskiftninger i både spillergruppa og støtteapparat.
Y=IL Tempo.
IL Tempo startet oppkjøringa til sesongen senere enn på mange sesonger. Ikke før mandag 16. april innkalte IL Tempo til første trening på Romolslia, og har siden den gang rukket å trene kun 4 ganger, i tillegg til de to treningskampene mot National (seier 5-3) og Flatås (tap 5-6).
IL Tempo hadde på ingen måte like store utskiftninger som motstanderen, men manglet hele midtbanen som var tiltenkt en startplass til åpningskampen, samt debuter for Jørgen Schjølberg (fra Kattem), Odd Iver Røstad (Bjørgan) og Per-Johan Aahjem (Blautmyra IL).
Bruno Coelho, Bjørn Magnus Iversen og Vidar Skaget Aune prioriterte heisatur i barnehage, sky bar og Hemsedal, mens John Johnsen ikke bestod en late fitness test.
Dermed måtte Vegar Olsen til sin store fornøyelse dyttes opp i Keane-rollen og Vidar Jenssen og Morten Solem trekkes ned fra mer offensive roller.
Konstellasjonen skulle vise seg å være katastrofal.
Til tross for at IL Tempo åpnet sånn noenlunde - med tidlig Morten Solem-scoring etter en flott pasning fra indreløper-kollega Jenssen.
Ting hadde gått nærmest som smurt så langt, men det gikk ikke lenge før maskineriet skulle begynne å knirke.
For etterhvert skulle formasjonen gli fra hverandre som smør i varm panne. Lagdelene hang ikke sammen seg imellom, spillerne presset én og én og ballmistene kom oftere og oftere, og lavere og lavere.
Dårlig humør, total mangel på vinnervilje og et lag-kollektiv like sterkt som det norske langrennslandslaget stod tilbake som resultat.
Konsekvensen lot ikke vente på seg. Håkon Hiller serverte Freidig utligningen på et fat. Freidig kunne spasere inn 1-1 alene med Schjølberg etter at Hiller slo karrierens nest dårligste pasning.
Det skulle bli verre. Det totale kaos hersket i alle offensive deler av spillet. Og hadde det ikke vært for Ketil Thorsø og Jørgen Schjølberg kunne IL Tempo ligget under med både ett og to til pause.
Ingen bytter i pausen, men kraftige ord og krav om innstilling, større kvalitet og viljen til å vinne.
Det skal gi resultater, men ikke umiddelbart.
5 minutter ut i omgangen dunker Freidig inn ledermålet i Schjølbergs kort-hjørne. Frustrasjonen stiger. Noe må gjøres. Aahjem kommer inn for Nielsen, og bidrar umiddelbart med arbeidsinnsats og spillehumør.
Samtidig kjøres Jenssen ned som anker for å ta grep om midtbanen i 4-4-2. Trekket gir resultater.
Olsen går på sitt første av mange offensive løp i 2. omgang, og innleget fra høyre blir dunket i mål av en Freidig-spiller på 1. stolpe, med Odd Iver Røstad i ryggen. 2-2 og (nesten) alt skal snu.
Preller snur ikke og innleder den nye stillingen med å slå tidenes nest dårligste korte pasning langs bakken ved å slå en høy en i bakrom.
Solem forsøkte febrilsk å poengtere hva som var galt med en slik pasning, men greide ikke å finne de riktige ordene. Kroppsspråket talte uansett for seg.
Selvmålet ga likevel IL Tempo, om ikke nye krefter, for krefter hadde laget knapt brukt, ny innstilling og en voldsomt forbedret holdning.
Humøret steg ytterligere da Freidig-keeperen misser i tilslaget på en 5-meter og ballen faller ned på hodet til Eikebrokk. Sistnevnte header gjennom debutant-mannen Odd Iver Røstad, som svarer på tilliten han aldri fikk i Bjørgan, med scoring i første kamp.
Røstad, med tilnavnet "Oddi", kysset klubb-logoet varmt og veldig, som om det allerede lå hans hjerte nær.
Det luktet seier av IL Tempo, og ikke mange minuttene etterpå virket kampen å være avgjort. Solem vant igjen ballen på 20, spilte støtte og bråsnudde i retning mål. Chippen i bakrom var perfekt og Solem bredsidet inn 4-2 fra 7 meter.
Freidig var kake og desserten, 3 poeng, kunne så godt som serveres.
Inntil linjedommeren ville det annerledes...
For da Freidig slo en dårlig corner rett i klypene på Schjølberg, skal linjedommeren etter hvert begynne å vinke. Uten at noen vet hva det er han vinker for, skal det etter hvert komme for dagen at han vinker for scoring.
TIl samtlige 22 spilleres store overraskelse. En rasende Jørgen Schjølberg må etterhvert bare innse at han har sluppet inn mål som ikke er mål.
Spenningen stiger og Freidig har plutselig muligheten til å knipe poeng.
Heldigvis skal den forferdelige avgjørelsen vise seg ikke å bli skjebnesvanger, ettersom IL Tempo på en kontring rett etterpå avgjør kampen med 5-3 scoringen. Oddi, Solem og Eikebrokk kommer alene med én Freidig-spiller og sistnevnte gjør jobben på egen hånd fra 16 meter.
Til tross for et forferdelig sammensurium av dårlig innstilling, total mangel på fokus før kamp og alt annet enn lag-sport, vinner IL Tempo på en dårlig dag.
Noe som må sies å være langt bedre enn å tape på én god en...
|
Vinket febrilsk på linja etter at Freidig hadde slått en dårlig corner rett i klypene på Schjølberg. Corneren var innoverskrudd og trakk mot målet, men Schjølberg stod på streken og holdt armene langt utenfor resten av kroppen da han enkelt plukket ballen. Begge lag jogget rolig motsatt vei og ingen hadde noen forventning om hva som skulle komme fra linja...Yusuf vinket nemlig for scoring...og innrømte etter kampen at han kanskje hadde gjort en liten feil :)
85' Mål 5-3 IL Tempo (Erik Eikebrokk. Pasning fra Odd Iver Røstad)
77'
Bytte IL Tempo (Johnsen inn) 
60' Gult kort IL Tempo (Morten Solem. Kråkert) 
