1 Marie Bjørshol, 4 Eva Katrine Aa (1), 16 Christine Hestad (4), 18 Vibeke Lunheim, 19 Bente Eide Håhjem, 15 Silje Samuelsen (2), 17 Janne Eikrem, 5 Terese Karlsen (1), 20 Cathrine Ness (6), 13 Torunn "Tonelisevitsj" Kroksvik, 9 Kjersti Arntsen (6)

IL TEMPO - SVERRESBORG 20-29 (10-20)
Dommer: Ståle Skauby (ingen 2 minuttere)
Tilskuere: 6, glissent på tribunene i Nidarøhallen F2

Det var på forhånd varslet revansjeoppgjør og hevntokt den trønderske befolkning ikke hadde opplevd maken til. Det var lovet ballonger og pongponger og pauseunderholdningsshow. Kiosken skulle holde åpen lenger bare pga. denne kampen og det skulle settes opp ekstra tribuner for å holde på hordene av IL Tempo-supportere som skulle fraktes til Nidarøhallen med egne busser.

iltempo.no sine utsendte ankom hallen tidlig for å sikre seg de beste plassene på pressetribunen, noe som i seg selv var lurt, men havnet på bakerste benk da det viste seg at kampen skulle flyttes til en annen hall. På dette tidspunktet hadde IL Tempo-jentene varmet opp lenge. Tenningen var høy og her skulle de i alle fall ikke gå på en smell pga. stive muskler og innbytterpuls. Øvelsene florerte og både to'ern, tre'ern og keeper-Marie ble varme om ørene. Da også Kjersti Arntzen gjorde sin sedvanlige "late entrance" hadde vi virkelig troen på seier og tabellavansement.

En titt på lagoppstillingene avslører raskt at dette blir en kamp mellom det rutinerte på grensen til voksent og ungt, ungdommelig mot. Sverresborg kan skimte med 5 spillere over 40, mens IL Tempo ikke har noen over 25. Selv om oppladningen til kampen virket bedre enn noen gang, fikk jentene den verst tenkelige starten med to baklengs før minuttet var gått og ikke en avslutning selv.

1. omgang ble et stort gjesp for IL Tempo og Sverresborg avgjorde på mange måter kampen før det var spilt 20 minutter. Da tar IL Tempo time-out, noe som i alle fall skulle vise seg å være med på å snu kampen. IL Tempo fikk hevet tempoet betraktelig i angrepsspillet og tvang Sverresborg-damene til å trippe sidelengs, noe som tærer på slitne korsbånd og dobbelknuter i blodårene. 1. omgang var ille og fantomkeeperen Marie hadde en redningsprosent på 14. Selv om IL Tempo i denne kampen unngikk de tradisjonelle kontringene imot, var det nå noe tandert og kraftløst over støtingen. iltempo.no-redaksjonen etterlyser flere frikast og hardere støting. En og annen 2-minutter er heller ikke å forakte. En annen idé som ble fremmet på pressetribunen var enten å spille med frimerke på motstanderens playmaker eller operere med indianer. Sistnevnte har kanskje vært en klisjé på hjemmesidene denne sesongen, men nå er det et folkekrav. Være seg frimerke eller indianer vil IL Tempo trolig få mange flere mål på kontringer og som Gunnar Pettersen sier det; "Kontringer avgjør håndballkamper."

2. omgang var langt bedre som sagt, og det så ut til at IL Tempo-forsvaret endelig fant en kombinasjon som fungerte, etter en hel rekke interne bytter i forsvaret. Dog alltid i et småpassivt 6-0. Heldigvis fant også Marie Bjørshol formen og spilte seg stort opp og endte til slutt på en redningsprosent på 25. Langt dårligere enn tidligere i sesongen, men har lovet en grufull revansj på torsdag og har lovet å ankomme Nidarøhallen innen kampstart.

Offensivt ble som kjent tempoet adskillig høyere, selv om mange av avslutningene fortsatt var særs ukritisk og fra altfor langt hold. Likevel glimter jentene plutselig til med den mest selvfølgeligste enkelhet og scorer enkle mål, etter lure avtaler om kryss, dobbelt-kryss eller kanskje en polakk. Sistnevnte gleder et håndballhjerte. Ellers må Karlsen på streken bruke mer klister så hun får tak i ballen og Eva Katrine Aa må kjøpe seg en sort adidas-shorts med hvite striper.

For å oppsummere kampen var 1. omgang skrekkelig dårlig og preget av usikkerhet og dårlige kombinasjoner. I 2. omgang fant jentene hverandre betraktelig bedre og vant faktisk omgangen 10-9. Med samme mannskapet på torsdag, er det ingen grunn til at Ranheim/CSK skal feies av parketten med utklassningssifre, vi setter 5-1 forsvar som forutsetning og ønsker oss Ness i indianer-rollen, sulten på kontringer. Vi krever langt flere frispark og mer muskelbruk og så må forsvaret forsøke å blokkere noen flere skudd. Jovisst er det vondt, men hva hadde nytelse vært om smerte ikke var en motsetning? Drit i å forsøke å kontre, bruk heller god tid i angrepet og gjør avtaler. Prat litt mer, gjerne litt skittent og knus RIL/CSK-forsvaret. Sikt på krysset og slutt å skyt over mål. Ta et par flyvere også, bare for selvtilliten og underholdningsverdiens skyld. Det er fortsatt mulig å redde æren og ikke minst 7. plassen.

:: Håndballstoff ::
15.01.05 Profilen Marie Bjørshol
14.01.05 Jenssens Jørne #11
10.01.05 RIL/CSK4 - IL Tempo 21-22
07.12.04 Rønning raser mot dårlige holdninger

:: Diskusjonsforum ::
Har jentene endelig snudd den dårlige trenden?