28.09.2009 00:05
Postet av Vegar Olsen

...IL Tempo ble ikke bygd på én dag
Før Vestbyen - IL Tempo...

Gratulerer med opprykket, gutter!

En ekstra gratulasjon til Erik, som har nådd målet nesten på dagen 10 år etter at han og Vidar så seg lei på trenere, loddsalg, kondisjon og tunge returløp.

Dermed ble Trondheims mest useriøse fotballklubb grunnlagt.

En klubb bygd på prinsippene og samarbeidet til 2 personer som aldri noensinne har vært enige i noe som helst. Mens den ene i 10 år har mast om å spille som Arsenal, mener den andre at det viktigste er å spille i joggebukse. I løpet av denne tiden har en hel bråte av spillere representert klubben, men det er først nå dette har blitt til et lag.

Jeg har siden 2004, bortsett fra et meget lukrativt proffopphold på Gimse, vært med på både opp- og nedturer. Det har vært fryktelig nære flere ganger, med mistet opprykk med 1 poeng, 3 poeng og faktisk på 1 scoret mål i 2004. I år var tiden endelig inne og det er i tillegg fullt fortjent.

Vi har riktignok spilt noen kamper litt under pari og likevel vunnet, bortsett fra mot leiesoldatene til Nardo 3 og kampen mot Vestbyen, hvor vi rett og slett var elendige. Det er en enkel grunn til dette: Lagmoral. Tidligere utgaver av Tempo, kanskje lag med bedre enkeltspillere og større navn, hadde gått på smeller i flere av disse vanskelige kampene og kranglet oss til tap.

Årets utgave derimot har imponert meg med spillehumør, positivitet og oppførsel.

Ekstra stjerne i margen til Morten Solem
som står frem gang på gang med gode holdninger og vanvittig innsats. Det klikker forståelig nok for han også iblant, men det holdes alltid på et saklig nivå både mot dommere og andre spillere. IL Tempo har kanskje et litt frynsete rykte, men det er undertegnede og tidligere utgaver skyld i, ikke denne gjengen.

Bortsett fra kampen mot Kroppan, som dommer Lund ene og alene forvandlet til et sirkus, er jeg imponert over instillingen og fokuset til laget gjennom sesongen. Ikke bare de som har vært med ei stund, men også den nye vinen som Åsmund Nielsen og Christian Mjølhus, og for ikke å glemme de som har kommet inn i kampene og gjort ghode bidrag. Uansett hvem det har vært så har de vært positive og vært svært delaktige i å avgjøre eller snu kamper vi har slitt i.

Nå er det én kamp igjen, og det er den desidert viktigste. Selv om Vikvarvet snøt oss for spenningen med en ren opprykkskamp, står det fortsatt om seriemesterskapet og muligheten til å spille kretsmesterskap. Uansett hva som står på spill skal vi gjøre dette på vår måte, senke skuldrene og ha det artig. Klarer vi det har ikke konfirmantene fra Vest noen mulighet.

Lykke til, boys!

Hilsen Vegar