21.06.2012 23:33
Postet av Per-Johan Pileberg Aahjem / Deep Sea Delta

Debutsesong i IL Tempo:
En dans på roser eller en uendelig marsj i motvind?

(Et sted i Atlanter-havet) Det er Januar i Trondheim, det er kaldt, det er snø, men inne i Nidaros Futsal sin hall, er det så å si perfekte forhold. Undertegnede har akkurat kommet inn i lokalet, like nervøs som en konfirmant som skal kjøpe sine første kondomer, like spent som fugl som skal fly for første gang, totalt usikker på hva som venter. Vil en treffe på trøndelags svar på Vinni Jones, og riskere å reise hjem fra trening uten tenner, eller vil en bli så rundspillt og utfinta at en kommer til å få varige mèn? Spørsmålene før første IL Tempo-trening er mange, svarene er få.

Bakgrunnen min er i beste fall syltynn. Den består av kamper som lynving, med lite ballkontakt, for Førde IL, NM-deltagelse i terrengløp og en kroppsfasong som antakeligvis gjør seg bedre i hopp og isdans, enn i fotball. Etter halvannen sesong pause, begynner beina likevel å krible etter å sparke ball, noe som igjen fører til at 5. divisjons-tabellene blir studert, og klubbene sjekket ut i form av snoking på nettsidene. IL Tempo merker seg raskt ut, både pga en upåklagelig nettside, og selvsagt gode resultater! Tankegangen må være at når man selv ikke er verdens beste, er det vertfall viktig å ha gode folk rundt seg. Noen e-poster senere blir jeg ønsket velkommen til et slags prøvespill.

Første treninga går overraskende bra, kanskje litt sympatiske motspillere som ikke prøver så hardt å ta ballen fra ”the new guy”, men likevel, bra! Gutta virker hyggelige, presenterer seg og virker innstilte på at her skal man i hvert fall få en sjangse. Etter å ha slått tunell på en som (jeg tror) blir kalt for ”Kula”, virker det som opptaksprøven er bestått, og når Eikebrokk etterpå finner frem telefonen, og skal lagre nummeret mitt, skjønner jeg at her er det noe stort i emning.

Om første trening er bra, så er første treningskamp desto mindre bra. Jeg starter på backen, en rolle jeg ikke har bekledd siden G16 kampen mot Svelgen/Bremanger for x-antall år siden. Nærmest fra første minutt blir en til tider brukt som rundingsbøya til en ikkje veldig stor, ikkje veldig rask, ikkje veldig lur, type fra Sokna, med hjelm, og overstegsfinter som ikkje imponerer noen. Likevel blir det tunell, og han kommer seg forbi, ikkje berre en gang, ikkje berre to, men tre ganger, på tre angrep! God start.. Eikebrokk fortviler, og tenker nok sitt, men gir likevel klapp på skuldra med beskjed om ”god innsats” etter kampen, riktignok etter å ha kommet litt bedre med etter hvert.

Endelig er det tid for å begynne å trene ute! Etter en måned i Nordsjøen på jobb, får jeg beskjed om oppmøte på Romolslia, onsdag 1930. Jeg ankommer litt før treninga starter og det første jeg ser er Hiller og Preller som tar en PreTraining-røyk, mens Oddi varmer opp med å druse en ball fem meter over det høye nettet og faenivold nedover bakken, tilsynelatende uten tanke på hva det kan føre med seg av strekker, og det som verre er. For en tidligere representant for Førde IL, der non-smoking er selve kjerneverdien, og oppvarmingsøvelsene kommer inn med morsmelka, så føles dette litt som et kultursjokk, selv om treningen holder bra nivå, og jeg personlig får løpt fra meg på tysker’en.

Det samme blir nok et sjokk også for treneren til Freidig, laget vi møter i første seriekamp. De kommer samlet i fin buss, med fine, matchende treningsdresser, fine, nye, rosa fotballsko og hårstrikker. De har prematch-drakter som de varmer opp i, og de har felles drikkeflaske-holdere. De har magnettavle med taktikk på, og de varmer opp i sirkel, slik som Manchester United, men der stopper også likheten. Når kampen er ferdig har IL Tempo spillt ball i hatt med Freidig, og vunnet 5-3, i en kamp der undertegnede fikk sin debut på vingen, de siste 35 minuttene av matchen! God stemning!

Kampen etter er en bortekamp mot Buvik. Vi spiller en bra forsvarskamp, og når Eikebrokk dunker ballen i mål fra en distanse som er nærmere eget mål ,enn motstanderens, så klarer vi å få et viktig poeng med oss i sekken hjem. Premien for min første hele IL Tempo-kamp er å få kjøre bilen til målscoreren hjem. En hel kamp blir det også neste runde, da vi banker Tolga/Vingelen med 4-1. Etter den kampen kaller dessverre pliktene igjen, og man må atter en gang reise på jobb langt til havs.

Men i dag, i dag er jeg hjemme igjen, det er onsdag, og trening 1930! Spørsmålene før treninga er omtrent like mange, men kanskje har man fått litt flere svar, for det er snart på tide å snøre på seg skoene, og skyte et par kanonskudd på mål til oppvarming…

Takk for meg, snakkes og arrivederci!!!