18.07.2004 00:00
Postet av Vidar Brøndbo Jenssen/ JJ

...JENSSENS JØRNE #10...

(NORDSLETTVEIEN) Det er som kjent sjelden røyk uten ild. IL Tempo II har så lang vært en gedigen fiasko og meningsytringer og innlegg på hjemmesiden kan ha vært med på å slippe damp ut av kjelen når misnøyen står og putrer. Sist uke gav Ronnie sitt bidrag der han beskriver IL Tempo som en stekepanne med lokk på og forteller om hvordan han friteres langsomt. Kokken ved komfyren pekes ut ved navn og kreves fjernet.

I en tåredryppende historie forteller Ronnie om at laget er en del av han og at han ikke har det gøy lenger. Det er så traurig at han varsler klubbskifte om problemet ikke fjernes. Videre har han identifisert problemet og mener det kan fjernes ved et trylleslag. Problemene starter og slutter med Vidar Jenssen. Ronnie mister vel poenget til Stig Army, når han i en bisetning sier han sier hele laget har sviktet, for han går direkte i strupen på Vidar "Sirkus" Jenssen Holdningsproblematikk, dobbeltmoral og diverse episoder nevnes når han forsøker å bekrefte sitt eget verdensbilde, men tegner et forenklet vrangbilde. Vi ville satt pris på litt mer fakta og litt mindre føleri.

Vi i redaksjonen fikk grandiosaen i vranga når vi så hvilke generelle og grove påstander Ronnie slynger ut.. Argumentasjonen preges av usaklighet, halvsannheter og propagandaskremsler, arroganse og uvitenhet, mens resonnementet er fraværende eller hinsides all logikk. Det spørs om Ronnie har latt tunga løpe løpsk og at det fort blir en bumerang effekt. JJ redaksjonen undres på om Ronnies overtramp er for gedigent og klumsete til å noen gang kunne rettes opp igjen. Ronnie er nemlig ikke lenger den kjepphøye gutten i gata som elsker å kjøre olabil og som kan lire av seg eder og galle uten at det får konsekvenser.

Ronnie's skitne retorikk og debatteknikk kan bare møtes med opplysning og argumenter der vi skal ta for oss hans påstander punktvis. Å skyte ned disse påstandene er like enkelt som å skyte sønder blinker fra 50 meter, som en kan gjøre i blinde etter litt trening i militæret.

1. Et lag blir tatt ut av undertegnede og jeg forhørte meg med formann i klubben, som jeg trodde var enig i uttaket. Men uansett burde det vært respektert av samtlige. Her innrømmer du delvis selv dine røverhistorier. Fakta er at du først snakket med Vidar og så løy om at du hadde ryggdekning av Erik Eikebrokk. Redaksjonen makter ikke å fatte at alle skal stille seg bak dine lagguttak som gang på gang bærer preg av kompiskjøring og manglede resonnering.

2. Vidar mente han er bedre enn alle alternativene og nektet å finne seg i å bli satt på benken. Direkte feil. Ronnie ville sende utpå spillere som toppen har vært på en trening på to måneder. Vidar mener det beste bolverk mot unnasluntring er at de som ikke stiller på trening regelmessig ei heller starter kampene. Ikke et ord om hvem som er bedre enn hvem ble utvekslet. Å stille spørsmålstegn ved Vidars motiver her blir merkelig når alle vet hva Vidar alltid har ment og sagt om dette temaet, uavhengig om det er hans eller andres plass på laget det gjelder.

3. Noen av de andre unnskyldningene som ble brukt under siste hendelse (Kolstad 3-kampen) var at andre ikke hadde betalt treningsavgift blant annet. Ny bommert Ronnie. Direkte sitat fra vår åndelige leder Erik Eikebrokk om episoden ; "Jeg synes hele IL Tempo II gjør en utrolig slett jobb. Spør du om jeg tok ut laget sammen Ronnie, så gjorde jeg ikke det. Jeg har ikke noe med laguttaket å gjøre, foruten at jeg gir spillernekt til de som ikke har betalt". Det var faktisk Vidar som foreslo at spillerne det gjaldt skulle få komme inn i 2. omgang. Det å videre sammenligne det med Othilenborg blir noe håpløst siden klubben hadde planer om å benke flere spillere i en kamp der det sto om viktige poeng. Det gjorde det ei på Kolstad. Men prinsipielt er vi enig med Erik. Tempo er et fattig lag og spillere som meler sin egen kake, men ikke er der når vi skal mele kaka større ved dugnader og innbetalinger, bør straffes.

Det var når Vidar på bakgrunn av dette nektet å gå i takt at Ronnie mistet besinnelsen. Dandygutten hyttet med neven, kom med trusler og hånet Vidar som spiller. Ronnie ble så sint at han hylte løs, men vokalhavarerte på de høye tonene til tross for sin fortid i det suksessrike boybandet Shine ,som leverte en rekke hits før det forsvant som dugg for solen.

Etter kampen ville ikke Ronnie snakke med Vidar mer. I stedet har han i ettertid avlervert svidende karakteristikker og delt ut verbale stikk i siden i håp om blod. Å når Ronnie værer blod er han som en grevling. Ronnie biter seg fast og slipper ikke før han hører det knaser. En lagkamerat skal fjernes med brutal makt slik at det igjen blir idyll. Det er ingen kinaputter Ronnie fyrer av. Skyteskiven, Vidar Jenssen, tenkte lenge at uttalelsene ville slå tilbake på Ronnie selv og tenkte å la han steke i eget fett. Men i frykt for at Ronnie med løgn kan forføre lettlurte, ruller han nå ut kanonene. De er ladet med Ronnies egne ord og noen lattersalver.

Redaksjonen har kommentert at Ronnie er frekkere enn flatlusa når han serverer unøyaktigheter og farer med løgn. Vidar finner det også festlig at Ronnie opphøyer seg lagets veiviser få dager etter at han til vår kaptein truet med klubbskifte, ambisjoner om å ta med seg så mange spillere som mulig for å ødelegge for de resterende, samtidig som han bebudet at sponsorpengene ville tilbakekalles. Selv ikke to hester kan innhente tungen din Ronnie.Jenssens Jørne redaksjonen mener Othilenborg er en sammensatt kjede av innsatsledd som inngår i hverandre og at det problemet er flokete, uten at det er for komplekst til å hanskes med. Det er bare å ta fatt. Ronnie prøver men ser ting så svart/hvitt og ensidig at han virker noe enkelt møblert i toppetasjen.

Vidar har til redaksjonen sagt at han legger seg flat for måten han til tider opptrer på Når det er lite folk på trening og ting ikke går veien har han en egen evne til å senke seg ned på et utrolig lavt nivå. Det samme gjelder på kamper mot dårlige lag der vi ofte slapper av litt. Berettiget kritikk , ikke bare Ronnies noe enkle, blir da ofte møtt ble glefsing. Noe som fort kan påvirke stemningen, moralen og innsatsen i laget. Her lover Vidar bot og bedring. Det må være mulig å krumme nakken å gjøre det beste ut av situasjonen framfor å delta i en destruktiv spiral der vi løper i ring og biter hverandre i halen. Men å totalslakte en som er på hver trening og bryr seg om laget som få andre, uten å se på andre faktorer, er å gå i fella. Det er bare å se på de tre kampene i år vi var seriøse og tok oppgaven på alvor ( NTNUI ganger 2 og Byåsen) har Vidar oppført seg eksemplarisk. Men når ting objektivt gjøres feil og en "gi faen" holdning råder i laget blir Vidar alt for fort redusert til en komplett umulius. Av og til er han en vriompeis uten grunn også, men alle har sine laster.

Redaksjonen kan sette fingeren på flere områder som har bidratt til i sterk grad til den nedturen vi har vært inne i en god stund og som påvirker moralen innad Ronnie som har vært en del av den sportslige ledelsen hele veien må ta mye av ansvaret men velger å se en annen vei. Før fjorårsesongen da spillergruppa i IL tempo 2 tilhørte Othilenborg, ansatte Ronnie sin kollega "Diddi". Vidar oppdaget raskt at vi hadde spilt på feil hest. En trener en tydelig kunne merke var forgiftet av Ronnie's tunge da han delte sine visjoner med redaksjonen; " Vi skal ligge lavt og satse på at Roar kan gjøre noe alene. Kan fort bli et par mål av det," var noe av det vi forskrekket måtte fordøye. Etter hvert skulle backer instrueres i å lede utover, og spisser som skulle selge seg bli en del av slagplanen med "Diddi" som hærefører.

Ronnie ble utnevnt til assistent og kaptein og sto last og brast med "Diddi" i alt han foretok seg, Vegar og Nils spilte stoppere i vår første treningskamp mot Nardo og var bunnsolide i en kamp de kledde av Erik Eikebrokk med letthet. Vegar og Nils var som bautaer sentralt og noe vi helt klart burde bygge laget rundt. Glitrende duellspillere, strålende sikringsspillere, gode ballspillere, og karer som bretter opp armene når det butter imot. Men selv om Nils var banens beste og kom på hver trening ble han kastet ut av posisjon eller skandaløst nok, ut av laget. Ideelt for Ronnie dog.

Til tross for at vi på vår sesongen hadde bra oppmøte på trening . Likevel var de blottet for kvalitet, intensitet, vinnervilje og med null korrigering og instruksjoner fra sidelinjen. Når kunnskap er mangelvare blir det gjerne sånn. "Diddi" brukte brorparten av tiden på trening til å hente baller. Når han først åpnet munnen er det ikke for å slå ned på at mange slakket litt underveis, men for å stagge de engasjerte som er opptatt av klubbens vel og ve. Både John og Vidar ble utoestengt en kamp etter å ha ytret sine meninger og Vegar fikk noen rapp over fingrene.

At vi gjorde en god høstsesong var på tross av "Diddi" og Ronnie sitt styresett. Når sommeren kom og utover dukket det kun tidvis opp folk på trening. Når det ble inntatt en pusete holdning ovenfor skulkerne i tillegg gikk Vidar lei. "Diddi" var med sitt (manglende?) tankegods og sin maktposisjon var trussel. Skulle vi blindt støtte Diddi som åpenbart famler i blinde kun fordi han står oppført som trener? "Diddi" hadde tatt sine første spadetak til sin ergen grav, Vidar hadde ikke tid til å vente til han ble ferdig. Og spillerne vendte tommelen ned for en ny sesong med "Diddi". Han hadde aldri hatt støtte i spillergruppa, men satt så lenge grunnet manglende alternativer og at det i dette laget ofte er flere meninger enn nebb.

Vi gikk så til IL Tempo2 men sto uten trener. Det oppsto et maktvakuum som måtte fylles. Ronnie forsøkte å sette inn en av sine bekjente igjen. Den mystiske finnen Toiven hadde i følge Ronnie helt motsatt filosofi av "Diddi., hvis man kan opphøye "Diddis "fotballtanker til en fotballfilosofi?, og var nå som Toiven totalt uenig i "Diddis" måter å gjøre ting på. .

Ronnie skjulte agenda ble stoppet av IL Tempos ledelse. Ronnie skulle ikke ha sportslig ansvar. Kompiskjøring der f. eks IL Tempo 2s krysning mellom Figo og Nedved, Kenneth "Jack Bauer" Aalbu, risikerte å ikke bli ansett som god nok fotballspiller skulle forhindres. I tillegg kommer hans like enkle løsninger på banen som utenfor. Ronnie evner ikke å se mer enn at den sentrale midtbanen ikke jobber nok. At spissene stort sett presser feil eller ikke bryr seg om å komme på rett side. At nærmeste spiss ved balltap aldri har plukket vekk motstanderens midtbanesentral. At vingene ligger høyt og bredt defensivt. Redaksjonen kunne holdt på i det uendelige. Bare Stig Smoland, Tomsy, Nils, Vegar og Ronnie kan se seg i speilet , slå seg på brystet og si at de gir alt når de ikler seg tempodrakta og regelmessig dukker opp på trening.

Jørgen Winther var det naturlige valget til å ta over skuta. Han valgte å kun ha med seg Vidar i trenerteamet og åndelige leder Erik Eikebrokk godkjente. Vi burde kanskje hatt et møte på det. For det skar seg tidlig. Trenerteamet må ta mye av skylda selv. Jørgen måtte dessverre jobbe ofte og kunne ei overvære treninger og enkelte kamper. Da ble Vidar stående alene, noe som ikke var meningen og direkte uheldig grunnet tidligere ansvarsfraskrivelser. Allerede den første kampen ble det tydelig. I en kamp mot et dårlig Kolstad lag der det sto uavgjort til pause og Vidar hadde planer om å mane til større innsats, ble han på vei ut av banen stoppet av holdningspilleren Ronnie Gjevik. Han stilte krav om formasjonsendring for at han skulle gidde å bli værende på banen. Ronnie burde da blitt henvist til benken for i pausen ble det anarki. Til og med kaptein Vegar flesket til med noen saftige meldinger. Formasjonen ble ei endret men innsatsen hevet og vi vant enkelt. Men det kom klart fram at trenerordningen ikke ville fungere.

Mye kunne vært annerledes om vi hadde fått inn en respektert trener med fotballfaglige kunnskaper som halvguden Stig Enlid. Men en Geir Bekken er også en mann som kan sin fotball og vet å sette seg i respekt. Kanskje tar han over til neste år? Det er hevet over enhver tvil om at det må settes krav til denne spillergruppa om det skal fungere.Manglende vilje til å trene er det første som bør adresseres. Vegar har stått på Heimdal mutters alene og i flere måneder advart mot å fortsette i samme spor der spillere grunnløst unnlater å møte. Det begynte som en trend. To - tre fra samme omgangskrets unnlot å dra på trening i ny og ne. Etter hvert utviklet det seg til en formidabel tendens.

Er synderne så arrogante, naive og sneversynte at de ikke skjønner at andre kanskje ofrer noe for å komme på den samme treningen de selv bekymringløst og uten kvaler dropper straks en annen forlystelse dukker opp? Det spørsmålet er blitt stilt når det står en skadelidende treningsgruppe igjen nesten hver bidige uke. Varsellampene burde blinke. Slikt ødelegger moralen mener vi i redaksjonen. Men der er kanskje Jensens Jørne redaksjonen i utakt med deler av spillergruppa. Hvis vi føler det som et ork å komme på en til to treninger i uka bør vi kanskje nedjustere målsetningene også?

Ronnie sier selv at han har hatt ansvar i denne spillergruppa i flere år. Vi finner det da merkelig hvor selektiv han har vært som problemløser. Tok du tak da hets og tilnærmet mobbing av en egen spiller pågikk? Noe som førte til at en lagkamerat ville gi seg.. Eller ble det dysset ned og forsøkt glemt?. Det er det pinlig å se at du varmt og kjærlig legger vingen over vedkommende nå. At en av de involverte skjønte alvoret og stort nok ba om unnskyldning skal nevnes. Ære være vedkommende for det. For at laget skal fungere må det ligge empatiske relasjoner i bunn Ikke grupperinger. Jenssens Jørne redaksjonen synes det er nok av dem som har meninger, men som aldri tør å ytre dem annet enn bak ryggen på den eller de meningen angår Hva med å danne seg en selvstendig mening og stå for den. Inneha integritet framfor å smile sleskt og lire av seg høflighetsfraser med usynlige horn i panna. Når selv kapteinen må tenke seg om før han tar tak i ting på banen i frykt for reaksjoner og etterspill må det ropes varsku.

Vi klarer å skape et giftig klima når vi ikke hakker på hverandre også. Sammen enes vi om å notorisk kjefte på dommeren. Med samme resultat hver gang. Vi får dommerne mot oss og Ronnie er en av de verste. Praktstykket mot Flatås der han kjefter til seg gult kort og deretter truer dommeren med at han kjenner folk i kretsen vil gå inn som en klassiker i Tempohistorien. To gule og rett ut på 20 sekunder. Redaksjonen er enig i at Vidar til tider har vært en meningsmitraljøse som har skutt rundt seg i tide og utide. Men Vidar lover at skuddsalvene vil opphøre hvis vi på et møte forsøker å sette fokus på noen av disse tingene og sammen bli enig om målsettinger og virkemidler for å oppnå dem. Å henge seg på korset å ta på seg syndene til hele laget vil han dog ei.

Alt i alt må det vel kunne sies at det er idyll med et par sprekker. Ronnies fartstid i denne spillergruppa gir ham rett til å brumme når apatien rår innad i laget, og redaksjonen er enig i at bør ha et møte før høstsesongen. Der kommunikasjonen stopper ,starter problemene og der informasjonen uteblir, starter ryktene heter det. .At vi droppet et møtet før sesongen kan ha vært katastrofalt. For noe annet Vidar tok med oss fra militæret er at når kart og terreng ikke stemmer, er det alltid terrenget som er riktig.. Før sesongen samlet vi oss ikke for å finne ut hva vi ville og hvilke krav vi måtte rette oss etter. Vi har krasjlandet i en ubehagelig virkelighet og kommer oss ikke ut av jungelen. Kartet mangler. Folk er i villrede. I krisetider må klarsynte ta ordet.

Ronnie har spilt seg selv utover sidelinjen med sin "enten meg eller han må ut" holdning. Det er en lettvint retorikk uten basis i konsekvenser. Den forspiste krigeren er en brukbar spiller som ikke trekker seg fra en duell. Ikke en. Det blir noen smeller i hodet av slikt og det kan være derfor han ikke tenker klart og ser spøkelser på høylys dag. Andre ville kanskje tatt kritikken tyngre enn en med serberblod og som dermed er vant til å få tyn fra alle kanter" Jeg er allerede dømt og forhatt fordi jeg er serber" har vi hørt folk fra denne kanten si.Vidar mener at et møte der alle gir av seg selv kan fikse det meste for laget sin del. Når det gjelder forholdet mellom Ronnie og Vidar virker det noe mer fastlåst. Kanskje vil Ronnie Gjevik en dag når innsikten vokser og ubehaget av egen handlemåte plager han, ile til beklagelse og gjøre forsøk på forsoning. Ikke pga sin høytenkning når det gjelder hans overdrevne tro den faren Vidar som trussel og trussel og troll representerer. Da satte Ronnie bare en strek i sanda. Den kunne blitt skyldt bort med tidevannet ved å ta et møte. Men Ronnie gav seg ikke og jobbet for å fjerne en lagkamerat fra laget og skrev innlegg om igangsetting av konkrete planer. Han hogg streken i fjell. Den er vanskelig å viske bort.

Avslutningsavis vil Jenssen Jørne redaksjonen råde Ronnie, Vidar og alle andre til å bruke sommeren til å se i speilet framfor kikkert når de leter etter feil. Reaksjonen gir stafettpinnen videre til spillergruppa på møtet og eventuelt vår ferierende kaptein før den tid.

Jenssens Jørne redaksjonen
Vidar Jenssen

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |