|
17.11.2002 00:00
Postet av Vidar Brøndbo Jenssen/ JJ
...JENSSENS
JØRNE #9...
Fredag
kveld kommer Frank til å utbasunere
100% oppmøte på trening og seriegull.
Hvert år gjør den feite taterbajasen
det samme, og den hovne bleien har neppe slengt
ut sin siste gallesyre.
Husk at dette er en løgners løfte.
Samme mann hevdet i mars at han skulle piske
tempospillerne i form. Istedet este han ut
som alle andre. Lite minner om den nøttebrune
muskelbunten som for 2 år siden var
en poenggarantist alene. Han er dog ikke den
eneste på IL Tempo som ikke lenger har
en pærestram bakdel. "Alt under
100 er femi," humret Beider da han i
siste seriekamp skuet bort på medspillerne.
Feite menn svetter mer. Og det er et paradoks
at en stram eim av gammel svette herjer Ladeanlegget
etter oppvarmingen. Det verste er at spillerne
hverken er joviale eller blide tross vekta,
for IL Tempo har vært preget av strid,
posisjonering og soloutspill i hele høst.
Sesongen har
vært en sammenhengende tragedie på
16 akter, og jeg føler ubehag når
jeg ripper opp i det som skjedde, spesielt
mot Gimse og Klæbu. Det er for ille
når lekne bønder finner IL Tempo
så hjelpesløse at de kjører
tuneller og triks for showets skyld, og høster
latter fra tribunen. Vi falt sammen som et
korthus i hver kamp det ikke gikk veien fra
første poling på
ballen. Forsvaret må ta størsteparten
av skylda. Før "Berginho"
ble flyttet ned besto det av halvfeit fattigmannsdandy
med pornobart, og en to meters lang dott som
krydret storspill med tabber.
Onde tunger
hevder JJ redaksjonen svartmaler virkeligheten,
og at den som leter etter feil sjelden finner
det vellykkede. I år var det dog heller
lite å sette i plusskolonnen. Men som
en løvetann opp gjennom asfalten, spratt
Morten Berg. Ser man "Berginho"
på gata, er det vanskelig å forestille
seg at han kan spille fotball i det hele tatt.
Gangen hans er feminin, beina spinkle, hoftene
brede, skuldrene smale og brystkassen innsunket.
Men han er sprek som en fole, ruver med hjertet
utenpå drakta og løper til tanken
er tom. Det mest positive med årets
flausesong er likevel at det nå er lettere
å vinne gehør for nye ideer og
at vi til neste år kan slå nedenfra.
Alle er klar
over at IL Tempo er en sovende kjempe som
med trening kan ta medalje. Men selv den lengste
reise starter med et skritt og da kreves innetreninger
fra desember av. Fjorårets treninger
hadde et fjasete og useriøst preg,
men Lamøy lover å endre dette.
Den feterte spilleren er en utpreget vinner
som en gang sa: "Gjør det mulige
istedenfor å snakke
om det umulige". Vettuge ord fra mannen
som er er en torn i øyet på mange
pga. hans skyhøye ambisjonsnivå.
At Lamøy lover sponsor får oss
til å undres over hva mannen er laget
av. IL Tempo er intet yndet reklameobjekt
fordi vi assosieres med øl, pizza og
burgere.
En annen nyttig
tilvekst er Eivind. Ingen har sett han, men
sladder har vinger. Han skal være en
kjempe med et herjet ansikt, lange krøller,
massive skuldre og digre never. Velkommen
Eivind. Vi trenger flere machospillere. Mandige
menn med muskler og autoritet er kritisk mangelvare
i IL Tempo.
At IL Tempo
engasjerer og er mer enn uskyldig moro ble
tydelig torsdag kveld, da Haaken boikottet
hele festen. 2002 var frustrerende for stjerna
vår. Bedrevitere hevder Hoff, Jokka
og Berg var overlegne Haaken i år. Enkelte
stjerner blir svarte hull på himmelen
og går fort i glemmeboka. Jenssens Jørne
redaksjonen tviler på at det skjer med
Haaken og oddsen er heller liten forat degosen
med vilje kommer glidende inn 10 minutter
for sent for å gjøre entré
med sine lange, tykke, glinsende lokker.
Årets
gigant må i år bli Erik Hoff.
Den lodne ungutten er 5 divisjonens suverene
servitør, men i år har også
målene kommet. Selv om han ikke tukter
en knallgod Jokka på børsen,
er han likevell den spilleren det oser mest
respekt og minst svette av.
|
Bli
en blogger også du |
Les andre blogger
| |
