|
14.01.2005 00:00
Postet av Vidar Brøndbo Jenssen/ JJ
...JENSSENS
JØRNE #11...
Det
var med stor glede JJ-redaksjonen for en stund
siden fikk snusen i at IL Tempo-familien ekspanderte
med et damehåndballag. Spesielt da vi
hørte at det oste av kvalitet og kunne
bli et flaggskip for IL Tempo i årene
framover. Jokka skulle lede en sprudlende
gjeng med jenter til glitter og stas. Det
ble sagt at med så mange gode individualister
samlet på et brett, ville opprykket
være kun en formalitet.
Nylig kom det dog motstridende meldinger.
Påstander om at håndballjentene
suger, og at de allerede er akterutseilt og
fortapt. Samtidig ryktes det om mangel på
profiler og kjælegriser, som kan dra
tilskuere til Nidarøhallen. JJ-redaksjonen
var mandag på plass i Nidarøhallen
for å gi leserne en eller annen form
for sannhet.
Da vi ankom så vi at det var en munter
gjeng med jenter som virket å prioritere
snikksnakk framfor oppvarming, mens motstanderne
jogget innbitt rundt på banen og hyttet
med neven. Kaklingen var øredøvende
og humøret på topp. Fra start
sto jentene og kastet ball på midten
til hverandre og tasset rundt. Kun Cathrine
tok skuddansvar, men det ble med halvgode
lefser fra ni meter uten kollektiv bearbeiding.
IL Tempo ble fryktelig smale i angrep. JJ-redaksjonen
vil minne jentene på om at det er lov
til å utfordre på utsiden av toerne
og brette ut spillet. Null kontringsflyt og
en rekke tekniske feil gjorde ikke saken bedre.
Defensivt slapp de Ranheim for enkelt til.
Flere av jentene virket å være
litt som katten. De ville gjerne ha fisken,
uten å bli våt på poten.
Men i håndball lykkes en ikke ved å
være pusete i forsvar. Viljen og disiplinen
i returløpet var fraværende,
og de flyttet ikke beina og tok ikke duellene
som kom. Våre håndballjenter gjorde
seg til høns og fikk med ett reven
etter seg. Kun godt keeperspill hindret stygge
siffer. Likevel ingen variasjon taktisk. Ingen
indianer i sikte. Det eneste som kom fra benken
hørte vi til stadighet at jentene måtte
komme seg rundt på kantene og slå
innlegg. Dette er en velkjent trylleformel
i fotball, men funket dårlig her. Resultatet
ble skarve 3 mål første 20. "Dette
går til helvete!" brummet plutselig
Roger Kværnø og dundret håndflata
i parketten. De andre tilskuerne skvatt opp
og IL Tempo tar timeout.
Jentene våkner. De hiver på mer
kull og treneren trykker på de rette
knappene. Spillerne setter forsvaret ved å
sloss skittent, med klyping og godt skjulte
spark på tilfeldige legger. Tross en
laber start i 2. omgang hadde jentene kontroll
og oppildnet av fansen, tvang de Ranheim i
kne. Jentene spilte med et smil om munnen
og med en leken arroganse. Her kom det kantscoringer,
kjappe kontringsmål og mål etter
godt kollektivt angrepspill med gode avtaler.
Bare flyverne manglet. Enkel seier og en ny
skalp i beltet ble fasit, og den lovende fightingspiriten
vi bevitnet de siste minuttene viste at jentene
på sitt beste kan hamle opp hvem som
helst.
JJ-redaksjonen
minner leserne om at dette kun var en kamp
og at vurderingsgrunnlaget er noe spinkelt,
men vi finner det særs gledelig at vi
ikke trengte å lete med lys og lykt
etter profiler.
Terese er en type spiller som klinker til
litt ekstra og deler ut en albue eller ei
lårhøne i ny og ne. Hakker, hamrer
og denger motspillere. Limet i forsvaret.
Smaragden Kjersti puttet når det gjaldt
som mest og sto som en bauta i forsvar på
slutten. Keeper Marie sto som en levende vegg
og dro med seg resten av laget. Cathrine kommer
byksende fremover, med stor fart og gode finter.
Flere kløktige innspill til strek.
Selv om potensialet i dette laget er iøynefallende
selv for det utrente øyet forventer
JJ-redaksjonen mer neste gang. Vi er blitt
lovet godbiter men jentene virket å
spare på noe av konfekten.
|
Bli
en blogger også du |
Les andre blogger
| |
