10.06.2000 00:00
Postet av Vidar Brøndbo Jenssen/ JJ

...JENSSENS JØRNE #2...

IL Tempo er inne i en dyp depresjon. Tre strake nederlag har sendt oss hodestups til bunns, og det skrikende misforholdet mellom ledelsens ambisjoner og lagets faktiske styrke er bekreftet og konstatert. Opprykk, som enkelte synes å ha tatovert inn i hjernebarken, virker for de mer reflektere av oss som en fjern utopi. Når, hvor og hvordan gikk vi feil når veien allerede var kartlagt og terrenget virket overkommelig?

Mye av svaret ligger nok i innstillingen. Selv om teknikken er litt rusten
og kropper på laget nærmest er forfalt, er ikke dette en gyldig unnskyldning
for ikke å gi 100%. Innsatsen i et par av kampene har skandaløst nok vært
totalt fraværende og gjenspeiler i så måte innsatsen på trening. Langt mer
alvorlig er det derimot at samholdet i laget av noen oppfattes som dårlig.
Et par spillere har gått så langt som å hevde det eksisterer isfronter i
spillergruppen.

Jeg betrakter også oppmøtet på trening som alvorlig. Ugyldig fravær florerer og viser hvilen disiplin som rår. Å bare møte på kamp er en ukultur som må stoppes før den sprer seg til de med rette holdninger.
Jeg tror løsningen på disse problemene er å utnevne en kaptein som kan få en slutt på alle de humørsyke diskusjonene i og under kampene ,og få alle til å dra i samme retning. En som med andre ord kan få oss til å hente fram samarbeidsånden, om den ligger aldri så dypt begravet. Ettersom naturlige valg som Vegar Olsen og Emil Hauge har spilt seg selv utenfor sidelinjen finner jeg det naturlig at vårt eneste gjenværende kapteinsemne tildeles vervet.

Han er en respektert mann med plettfri vandel, uten personlige
konflikter og total mangel på raseri og hat i hjertet. Han tar bortkomne
under sine vinger. Hans motto er sagt å være: "Der det snakkes mye, utrettes det lite," og dermed er han mannen som kan få oss til å rette fokus mot det å bruke kreftene fornuftig på banen. Han har vært stor til tross for at juveler er vanskelig å få øye på i mørket. Han har vært og er fremdeles min lederstjerne. Han er Magnus Sarheim.

Konflikten måtte komme. Med eller uten trener, lagutaket er vanskelig å
svelge for de som må starte på benken: "Jeg trener ikke for å trene, jeg
trener for å spille kamper." Den saftige uttalesen kommer fra Tempos
problembarn nummer 1, Ståle Petersen. Adressen er klar. Erik Eikebrokk har
ikke benyttet humørsprederen mer enn nødvendig. Siste ord er neppe sagt
med to så verbale ungdommer.
Neste kamp er 8 juni. Gi meg taklingene, gi meg scoringene, gi meg, gi meg, gi meg, gi meg vår andre seier i år 2000.

Dagens Jenssen: Magnus Sarheim

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |