03.12.2001 00:00
Postet av Vidar Brøndbo Jenssen/ JJ

...JENSSENS JØRNE #6...

Redaksjonen er blitt nedringt av alt fra "mannen på gata" til eksperter og bedrevitere. IL Tempo skulle være beviset på at et lag uten penger, treninger eller spilleberettigede og forsikrede spillere kunne nå langt i norsk fotball. Hva gikk galt? Alt var jo klappet og klart for en heidundrandes opprykksfest hvor spillere skulle feires og ledelsen genierklæres. Vi skulle spise kirsebær med de store i 2002. Det var ingen som kunne stoppe IL Tempo-toget, forklarte Erik gang på gang.

Plutselig gikk alt galt. Vi ble stoppet fra innsiden. Lokomotivfører Erik, og en lite trent Joakim som lurte i kulissene, rottet seg sammen. Dette fikk nøkkelspillere til å gi blaffen. Frustrasjonen over ledelsens narrespill gjorde at det kokte i spillergruppa. Hovedskylda for kollapsen må de likevel dele med Frank Halvei og Tor Haakon. "Haaken" har lenge vært IL Tempos achilleshæl. Det er ingen vi elsker så uforbeholdt og med større lidenskap. X mål på X kamper taler for seg selv. Men det er heller ingen som skuffer som han. IL Tempos største stjerne har dessverre stjernenykker som matcher hans status. Frank Halvei gidder vi ikke kommentere...

Fest ble det likevel og priser florerte som om opprykket fremdeles var et faktum. Det er med sjokk og vantro at redaksjonen fikk rede på at Frank ble tildelt den prestisjetunge prisen "Årets Gigant". Logikken er noe fraværende når en 2.keeper tar hjem denne. Mens Frank kjøpte, beundret eller mekka på frysere, var det Roger som våket IL Tempo-målet. For de mer reflekterte var det bare en spiller som kunne få prisen. En spiller som ikke syter og klager, en spiller som aldri gir deg en kald skulder, en spiller som gir 110% hver gang han entret IL Tempo drakta. Andreas er det soleklare valget og får med rette "Årets Jenssen pris". Dette er ikke et plaster på såret Andreas, men en ære da "Årets Gigant" allerede er blitt en parodi.

Vi har lenge sittet med informasjon om og etterhvert fått erfare at Erik Eikebrokk er en asketisk tøffing av det litt ufølsomme slaget. Likevel sjokkerer han alle med behandlingen han gir Vidar Jenssen. Erik går så langt som å kalle Vidar en lunken sølepytt. Grunnen? For at Vidar, sekretæren og vår kjære medspiller slaktes med sløv kniv? Vidar ville legge opp. Ryggsmertene ble for tunge å bære.

Den som virket mest folkelig, den som tok i mot oss med åpne armer og ga oss et fellesskap. Den personen Erik Eikebrokk, viser seg altså å være en utspekulert, manipulerende faen uten noe som helst empati. Det som skrives i Eriks tidligere kommentarer til denne separasjonen indikerer videre at Vidar brisker seg med kjøpte fjær og har en "en stjerne kan ikke skinne alene, brenn det resterende IL Tempo-søppelet " - holdning. Sannheten er dog en ganske annen. Vidar fikk det aldri til i Tempo og følte at han sakte men sikkert døde innvendig grunnet den økende sosiale kløften mellom han og det tunge ghettomiljøet. Bare valget av Frank som "Årets Gigant" understreker ganske kraftig at Vidar og resten av IL Tempo ser verden med forskjellige briller.

Erik Eikebrokk, du kalte Vidar for en lunken sølepytt, og styret har valgt å refse Vidar for innsatsen i det sekretær-vervet. Nå har du gått for langt! Tråkker du i en sølepytt, Erik, får det ringvirkninger. Så skjer også her. En slik behandling av en kontiuinitetsbærer som Vidar tolker vi som en fornærmelse, og vi trekker oss i protest. At Erik Eikebrokks høyre hånd skulle bli redusert til en simpel brikke i Eriks skitne spill er beviset på at makt korumperer og at absolutt makt korumperer absolutt.
De siste ord fra redasjonen i Jenssens Jørne' rettes dermed mot to unge riddere, Morten Berg og en småskitten Vegard Beider; " Finn den røde tråden, følg den og grip sjansen til kursendring straks dere inlemmes i styret."

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |