09.04.2007 22:26
Postet av Emil Hauge / Down Under

...DOWN UNDER #3
Da Magnus var på besøk i Australia ...

Skremmende lenge siden sist blogg fra unge Hauge. Det kan forklares med en blanding av gløymdom og fraværenhet. Riktignok har jeg forglemt mine plikter, men jeg har jo strengt tatt  vårt litt ut å reist også.

Etter en rimelig stressende eksamens periode, anvendte jeg de siste dagene i Sydney til å jobbe og surfe,

før jeg vendte snuten hjemover for første gang siden jeg flyttet Down Under.

Å tilbringe en hel måned hjemme i Norge igjen var sinnsykt deilig. Ikke bare fordi jeg fikk treffe igjen familie, hund


Gjensyn med Jaapen på Værnes etter ett års fravær!

og venner, eller fordi det var deilig å slippe fruen igjen for en liten stund, men fordi det var helt sjeft å bli dullet med!
Etter å ha vært husholdets ansvarlige i ett år, fikk jeg nå gjennoppleve hvordan det var å være pjokk igjen i en måned.
Å bo gratis og bli overøst med deilig hjemmelaget mat og masse god drikke var en sann nytelse!

Like over nyttår bar det tilbake til Oz, denne gangen akkompagnert av ILTempos smørbukk og tofots-finte-som-siste-mann-spesialist Magnus Sarheim, som skulle feriere en måneds tid. Turen over dammen gikk greit den, bare litt opplegg ettersom vi ikke fikk sitte sammen og fordi Magnus stresset vannet av Ellen (a.k.a Ellen Stressestad) ved å prioritere røykepauser fremfor avgangs-tider.
Reiserutinerte Emil (som jo er vant til å måtte være den rolige og organiserte i dette tospannet ut på tur) mistet sin "cool" når det på Sydney flyplass viste seg at kofferten hans hadde blitt igjen på Heathrow.

Melbourne:
Dermed bar det rett til Melbourne i samme stasen som jeg hadde reist med i ett døgn, i visshet om at flyselskapet hadde lovet levering av kofferten på døra der en dag etter ankomst. Overrasket ble jeg ikke over at en aussie ikke holdt ord (skjer sjeldent.. treeeege mennesker), men jeg fikk heldigvis kofferten levert dagen før selve happeningen.

Hovedgrunnen til at vi var i byen var nemlig at et vennepar (Anders og Mel) hadde giftet seg sommeren 2006 hjemme i Trondheim (mens vi jo var her), men ettersom bruden er fra Melbourne var det flere venner som ikke hadde kunnet ta turen over dammen og det var derfor arrangert en noe laidback bryllups middag i Oz.

Her er vi i midt i kjente Great Ocean Road like utenfor Melbourne

Var der en ukes tid og fikk både reist, shoppet litt, dratt på cricket og fotball kamp før middagen avsluttet et meget fint opphold. Eneste negative var at Magnus en kveld tok sakene i egne hender når andre ville ta det rolig, og havnet alene ute på et mer lugubert utested, hvor han brente av et grisete beløp og ble frastjålet mobil og stolthet.
Jeg var i Melbourne i 2003 også, men da fikk jeg egentlig et ganske blekt inntrykk, nå derimot - meget imponert.

Sydney:
Etter å ha fullstendig kjørt showet på bryllups middagen og den påfølgende festen, ble vår ferierende venn og ILTempo bauta Morten Berg med oss tre tilbake til Sydney for å tilbringe en ukes tid her.


Berg blir veldig glad i alle etter et par glass, fantastisk bra type!


Magnus og meg i Royal Botanical Gardens

Gutta de koset seg veldig sammen på dobbelmadrass på gulvet her,

og dagene ble brukt på sightseeing, shopping og kos.
Etter Berg dro hjem tok vi tre oss et par dager i fantastiske Blue Mountains,

Meg og Sarheim i Blue Mountains (Grand Canyon er pinglete i forhold) etter en helvetes lang bushwalk

før vi vendte tilbake for å oppleve Australia Day og det fantastiske fyrverkeri showet i Darling Harbour.

Det første jeg gjorde etter hjemkomst i Sydney var å ta skalpen i sympati med min nye reisevenn

Hunter Valley:
Ett par dager senere stod vi opp tidlig, hentet leiebil og begynte road tripen, første stopp; det kjente vindistriktet Hunter Valley.

Der gjorde vi noe veldig smart i å ikke henge oss med på den tradisjonelle organiserte buss-sightseeingen fra vingård til vingård.


Hytta (forøvrig konstant omringet av wallabies(små kenguruer)) og vår lille trofaste Hyundai

Vi innlosjerte oss på et hytte kompleks drevet av et meget hyggelig par og spaserte så over gata hvor vi leide oss sykler hos noen trivelige fyrer som la opp ei potensiell rute for oss, begrenset til kun de beste vingårdene og ostefabrikkene i nærheten.

Turen var fantastisk orginal og herlig! Været var perfekt og trivselfaktoren høy. Den toppet seg (bokstavelig talt) da vi tråkket oss opp til den siste destinasjonen oppe på en liten fjelltopp.

Der var det en meget hyggelig vingård som uten tvil solgte den beste hvit - og rosévinen vi kom over den dagen. Der ble vi sittende en stund med vin, ost og kjeks og en vanvittig utsikt. Perfekt.

Her ble det kos!

Byron Bay:
Etter en liten tur til den lokale baren den kvelden, bar det så i retning Byron Bay dagen etter. Etter en lang kjøretur endte vi opp med å rote rundt etter husrom nærmere midnatt. Etter en del trøbling fikk vi innlosjert oss på en backpacker like ved stranda. Jeg og Ellen endte opp på rom med gale, spyfulle irer og svensker, mens Magnus endte opp på rom med noen mer behagelige nordmenn.

Byron var fint og hadde verdens nydeligste strand, men jeg må innrømme jeg følte meg litt gammel der.. Veldig mye hyperaktive ungdommer og litt Ibiza følelse fikk vi, men vi endte likevel opp med å møte noen meget hyggelige nordmenn (som vi skal treffe igjen i Sydney snart), og når man først bestemte seg for å komme inn i stemningen - ble det jo ganske så fornøyelig likevel (selv om Magnus ble sint og dro hjem en kveld etter jeg ga ham buksevann).


Magnus benyttet Byron til å brife litt med maskuliniteten sin blant fulle ungdommer

Mount Tambourine:
Etter to dager i Byron bar det oppover til Mount Tambourine, hvor vi etter anbefaling fra mamma og pappa, søstersen og Sam, hadde booket to netter på en Bed & Breakfast drevet av et homsepar oppe på en fjelltopp.
Der var det helt konge, stort og pent rom, diger veranda med utsikt og rikt dyreliv og verdens hyggeligste verter.
Der brukte vi tida på avslapping, 3-retters frokost, regnskog tur, vingård besøk, tennis på det lokale hotellet (gamle kåken til Mel Gibson) og bbq på verandaen.

Passet oss perfekt etter oppholdet i Byron.

Ken (en av homsene), Magnus og Ellen smekker igang en helvetes bra bbq på verandaen den siste kvelden


Brisbane:
Etter noen timer på vannsklie-parken Wet N' Wild tok vi så turen i retning Brisbane for å besøke foreldra til min kjære australske onkel Jonathan.



I denne sammenheng hadde vi gjort én tabbe.. vi hadde spurt Jonathan om direksjoner.
Det endte i frustrasjon og forvirring midt i Brisbane sentrum, midt i rush hour!
Artig for meg som hadde nok med å kjøre på venstre side, gire med venstrehånda og skru på blinklyset i stedet for vindusviskerne så ofte som mulig..

Men vi fant da fram til slutt. Og det var verd hodepina. For et hus og for et folk!

Der koset vi oss virkelig og skulle vel strengt tatt hatt i hvert fall én dag til. Men vi måtte innfinne oss i Hervey Bay på et satt tidspunkt, og måtte si pent takk for oss etter frokosten dagen derpå.

Fraser Island:
3-4 timers kjøring fra Brisbane ligger Hervey Bay, som er utgangspunktet for å komme seg til vår virkelige destinasjon; Fraser Island.

Etter en innføring i organisering og regler gjeldende på øya, ble vi satt i en gruppe med 6 andre og dagen etter utstyrt med camping utstyr og en diger firhjulstrekker.
Vi var heldig og havnet med to hyperaktive og greie nederlandske jenter, to engelske jenter og et meget hyggelig dansk par.


Gjengen (Magnus bak kamera)

Etter en kort båttur over ble 3 dager og to netter bestående av kjøring i sanddynene, bading i kulper og småelver, dingospotting og camping på stranda om nettene. Kjempetur!


Magnus trivdes helt greit på nydelige Lake McKensie, den siste (og beste) stranda vi besøkte før avreise


Surfers Paradise:
Straks vi kom på fastlandet, ringte vi og reserverte leiebila for én dag ekstra, slik at vi kunne tilbringe en hel dag i Surfers Paradise på vei sørover igjen. Vi satte oss så straks i bila og kjørte helt dit og ankom midt på natta. Her hadde vi et problem ettersom vi hadde bestemt oss så sent for bestemt reiserute, at vi ikke hadde fått oss rom for natta. Beslutningen falt derfor på å tilbringe natta i vår mildt sagt lille Hyundai Getz. Det gikk for så vidt greit det, men den natta skulle få et veldig etterspill..


Sarheim i etterhvert vant strand-positur i Surfers

Vi tilbrakte dagen i Surfers med litt vandring, strandliv, italiensk restaurant og minigolf, før vi avsluttet kvelden med noen pils på stranda rett ved backpackeren vi hadde fått oss rom for natta. Og her skjer det fatale..
I det atletiske Magnus skal reise seg gir plutselig 2 netter på bar bakke på Fraser Island og ei natt i førersete på Hyundaien resultat.. ryggen slår seg fullstendig vrang og mannen må støttes de 50 meterne til backpackeren, en tur som tok drøye tre kvarter.

Dagen etter skal vi kjøre nonstop til Sydney (ca 13 timer), men ender opp på Gold Coast Hospital. Stakkaren kommer seg ikke opp av senga ved egen hjelp og blir hentet på backpackeren av ambulanse!

Etter diverse sprøyter, gladdop og leksjoner om å ta bedre vare på seg selv, kommer vi oss endelig av gårde i rundt 16 tida. Da er jeg så utålmodig at jeg blir sittende limt bak rattet helt til vi er framme kl 5 om morran i Sydney.

Gerringong:

Geringgong (beach huset ligger der du ser mest sand på stranda)

De neste få dagene i Sydney ble litt amputert pga en stakkarslig rygg, men vi klarer likevel å ha det meget trivelig i verdens beste by i noen dager før vi igjen rører på oss. Denne gangen har en godt voksen meget velstående kar jeg såvidt kjenner gjennom studiene vært så australsk at han ut av det blå rett og slett har tilbydt meg å få låne beach huset hans, beliggende i en liten by ett par timer sør for Sydney.

Dit dro vi 7 stk i 5 dager og koset vettet av oss! Fantastisk hus rett ved stranda, med basseng, bbq, ping pong bord, sykler, surf - og bodyboards. Her trivdes vi så godt at de fleste av oss ble en ekstra dag!

Topp stemning i Gerringgong!

Sydney:
De siste dagene før Magnus avreise ble rolige, alle mettet på reising og sightseeing.
Så en morgen kom Ellen og Magnus innom jobben på lunsj, en klem - og brått var han borte.
Da jeg kom hjem var leiligheten dobbelt så stor, skittentøyskurva, kjøleskapet og askebegeret tomt. Og stille var det også.. helt stille.
De neste par dagene var deilige, det var på tide dyret dro!!

Men det skal sies; det tok ikke mange dagene før jeg skulle ønske han stod i døra igjen eller satt på verandaen og gliste med den sedvanlige pilsen og siggen i hånda!

Mannen er jo genial og vi hadde det topp mens han var her! Gulvet her er alltid ledig for deg Magnus, kom tilbake any time!!

Etter at Sarheim dro har hverdagen igjen begynt med skole, jobb, fotball og alskens student fester.
Jobber på en café/restaurant like borti gata her. Hyggelig og populært sted med hyggelige medarbeidere og fleksibel arbeidstid, samt cash-in-hand betaling. Et sted jeg nok vil se mye til fremover, ettersom oppholdet til Sarheim ruinerte meg!

Skolen begynner sakte å komme igang. Det neste året skal jeg skrive master oppgave om RBK og forhåpentligvis kanskje få ei tå inn døra der.
Hadde ikke vært å forakte å kunne flytte rett hjem til Trondheim og tre inn i ei stilling på brakka, og dermed slippe den vanligvis ”obligatoriske” detouren innom Oslo for å få seg litt relevant arbeidserfaring.

Men det er jo selfølgelig OM jeg da kommer hjem med en gang jeg er ferdig her... Jeg har nettopp fått meg praksis plass i Football Federation Australia (Aussies svar på NFF) gjennom studiene dette semesteret, noe som man ikke skal se bort ifra at kan føre til et eventuelt jobbtilbud, om ikke bare gode kontakter og nettverk.

Alt er uvisst sånn sett. Time will show. Jeg elsker Sydney og Oz og hadde elsket å bli lengre enn til jul, men samtidig vil nok ikke savnet av fsmilie, hund og venner bli mindre etter som året går.

Ellers er jeg godt igang med serien her nede. Laget mitt, Sydney Uni, som spiller i Super League (tilsvarer norsk 2. div, men toppen av 3. div mht nivå) har nettopp gått gjennom et både meget inspirerende og nødvendig trenerskifte, og en meget positiv opprydning i spillerstall og tilskudd av nye ansikter – som tilsammen har gjort oss til en kjempegjeng med trivsel og høye målsetninger i fokus.

Disse faktorene har så langt resultert i 3 seire av 3 mulige, med ett baklengsmål på 270 min + tillegstid, og enslig tabelltopp!
Sydney Unis nummer 5 har nytt godt av fjorårets tilvenning til australsk fotball, enorm tillitt fra ny trener og en god opptreningsperiode etter forfalls-epoken Sarheim førte med seg, og er bankers i en gnien forsvarsrekke på et lag med mye guts og stygge drakter.

Ellers er det ikke stort å berette. Selv om det regner i ny og ned, har ikke sommeren sluppet taket. Så noe annet enn shorts og sandaler er for mye å bryne seg på foreløpig.
Hehe... må jo gni det inn mens jeg kan. Snart kommer sommeren hos dere og da blir det som norsk høst her nede.

Skulle du (av en eller annen grunn) ville lese mer om oppholdet mitt i Norge, Sarheims opphold og fotballen så langt, eller (enda verre) ville oppdatere deg kontinuerlig om hva jeg driver med her nede, så har jeg en egen bloggside du kan sjekke ut:

http://emildownunder.blogspot.com

Over og ut! Ha ei god påske folkens og lykke til med årets sesong!!

Hilsen Emil

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |