09.07.2009 00:47
Postet av Erik Eikebrokk / Tour de France '09

...IL Tempo goes Tour de France
Slik det hele endte...

(Paris 24. juli 2009) Tidenes første Tour de IL Tempo er akkurat avsluttet. Blodslitet er endelig over, årevis med trening, spenning og enorme inntak av proteinpulver, XL-1 og energisjokolader har nådd sitt apokalyptiske klimaks i ett eneste øyeblikk. DETTE øyeblikket:

Den lange ventetiden var endelig over, og for en dag det var - Frankrike hadde ikke sett maken siden Solkongen Ludvig XIV sitt liv. Der jeg stod og ventet ved triumfbuen, virket det som alt som kunne krype og gå hadde stilt seg opp langs veien fra triumfbuen til sermonistedet. De første som kom gjennom byporten var hele arrangementskompitéen, blant dem Christian Prudhomme og Jean-Marie LeBlanc, alle til fots, etterfulgt av sponsorene, den monegaskiske fyrsten Rainier og de øvrige kongelige slektningene. Så trompeterne som spilte fanfarer og IL Tempo-sangene. Så vogner og bårer fullastet med barmfagre blondiner på over 170, med hjerne og intellekt - gull og sølv, mynter og barrer, statuer, bilder, vaser, møbler, edelstener og gobeliner - og tremodeller av tidligere vinnere av bakketempoen opp Mont Ventoux - Eddy Merckx, Richard Virenque og Charly Gaul, plakater med byens navn, malerier av Salvador Dali og navnene på alle de berømte mennene som hadde ofret sitt liv her, bl.a. Todd Simpson og Marco Pantani. Dernest de digre drultende hvite oksene som skulle slaktes, med forgylte horn behengt med bånd og blomstergirlandere, drevet av haruspeksene som skulle slakte dem. Så luntende flodhester - det heraldiske symbolet for Eivind Bjaaland - og på skramlende oksekjerrer stod bur med villdyr fra de franske alpene, som brølte og kastet seg rasende mot sprinklene. Så syklene og insigniene til de beseirede utfordrerne og de motløse selv, de overvunne Bjelle og Jossi, i spissrotgang av tomater og råtne egg, subbende av gårde i lyden av raslende ølflasker.

Helt til sist, til voldsom applaus fra hærskaren av mennesker, kom de fire hvite hestene som trakk vinnerens vogn travende gjennom porten, og der var endelig Erik Eikebrokk selv, i triumfatorens tønneformede, edelstenbelagte stridsvogn. Han var iført en gullbrodert kappe over en blomstermønstret tunika. I den høyre hånden holdt han en laurbærgren og i den venstre et septer. På hodet hadde han en krans av delfisk laurbær, som før han bare Jesus og Julius Cæsar har båret, og det vakre ansiktet og den muskuløse kroppen var blitt malt med rødt bly, for på denne dagen var han i sannhet personifiseringen av Jupiter. Ved siden av ham sto hans to koner, som for anledningen var hentet ned fra Valhall, den mørkhårete Frigg og hun med de gylne lokkene, Frøy. Bak ham stod den gamle kroken Magnus Sarheim, ridende på sin svarte krigshest, og hvisket ham i øret at han bare var et menneske og at alt dette ville ta slutt. Og helt til sist, bastionen av Eikebrokks tilhengere i sluttet tropp, tusen på tusen av solbrente, lojale fans, det var som smellene fra de marsjerende føttene fikk jorden selv til å beve, og de brølte av sine lungers fulle kraft: "Io triumphe! Io triumphe!", messet hymner til gudene og sang slibrige viser om sin store helt, noe de tradisjonelt kunne tillate seg i denne, hans æres stund.

Mer enn halve formiddagen var gått før de alle hadde passert, prosesjonen buktet seg gjennom gatene mot Champs-Élysées - da Eikebrokk endelig kunne gå opp trappen til podiet for å motta sin karrierens største hyllest. Hyll kongen av Mont Venoux - Hyll Erik Eikebrokk - Hyll! Hyll! Hyll!

(Ført i pennen av Tiro, den betrodde sekretær av den romerske senatoren Cicero, vår tids største orator)

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |