På treningen mandag er det regnet med fullt oppmøte. Og et revansjesugent og treningsvillig mannskap.
For med Tiller 2 sitt sjokktap borte mot Frøya 2, har IL Tempo alt å spille for. Da er det dumt hvis man i oktober kikker tilbake på sesongen, og tenker:
"Det var synd at vi ikke trente bedre og tok muligheten da vi fikk den servert."
Hansken er kastet. Håpet er at noen plukker den opp, griper sverdet, og stiller seg opp til hugg.
Slik de 11 oppmøtte gjorde på Romolslia søndag, og spilte jevnt med Trygg/Lade, den suverene serielederen og klar opprykksfavoritt i 5. divisjon avdeling 2, allerede 7 poeng foran neste lag.
Så lenge kreftene varte.
I 1. omgang vippet kampen frem og tilbake. Uten de store sjansene. IL Tempo eksperimenterte med Vegar Olsen på midtbanen, og Mjølhus/Thorsø på stopperplass.
Vidar Jenssen hadde sitt eget eksperiment. Og flyttet på eget intiativ Åsmund Nielsen over på høyre midtbane, og frigjorde med det plass til seg selv på venstre.
Uten at det viste seg som noe genialt trekk.
For Åsmund scoret ikke denne kampen heller.
- Sparer scoringene til viktigere kamper, sa "Konglemannen" etterpå.
Bortelaget tok ledelen rett før pause. IL Tempo klarerte kort flere ganger, og var for sent ute i press. Trygg/Lade fikk spasere upresset frem til 20 meter, og en spiller ble til slutt stukket gjennom nesten på 5-meter.
Mjølhus forsøkte å bryte, men gamblet på feil side og frigjorde med det rom for Trygg/Lade-spissen.
Som ikke gjorde noen feil, og banket ballen i det lengste hjørnet, bak Tor Martin Olsen.
Akkurat i siste liten - eller i 12. time - om ikke i grevens tid, som man ser det. For dommeren blåste umiddelbart til pause.
- Bedre sent enn aldri, sukket en sliten Robert Preller.
IL Tempo svarte med å sende innpå "Kula" på midtbanen og Erik Eikebrokk på topp. Tor Haakon Bjørgum tok hvilepause.
Eikebrokk fyrte løs fra avspark. Trygg/Lade-spillerne lo og lurte på om det ikke var litt "old time og yesterdays news" å skyte fra midten...
Morosomheten var morsom ikke spesielt lenge. I noen minutter.
Inntil Eikebrokk fyrte igjen, fra midten. I mål. Til 1-1. Og fikk med det le sist, inntil videre, men ikke best.
For IL Tempo-kruttet var vått. I alle fall ikke tørt. Kruttlageret var til og med tomt. Hjemmelaget måtte strekke våpen, viftet nærmest med hvitt flagg.
For sjansene uteble. Med unntak av Kulas brasseforsøk med venstra fra 20 meter. Som smøg seg forbi kryssfestet, på "Mos-vis".
Eller nei, det var løgn. Faktisk så virkelighetsfjernt som det er mulig å komme.
Trygg/Lade tok over mer og mer av ballen, mens IL Tempo falt lavere og lavere, og evnet ikke å kontrollere Trygg/Lades offensiv med to lave pressledd. Trygg/Lade løp gjennom uansett.
Og skulle til slutt få betalt. Først i form av nesten-muligheter, så i form av gode muligheter.
Før det til slutt skulle ende i tellende resultat. I scoring, og matchvinner-mål.
For scoringen markerte i praksis slutten på kampen. Bortelaget var fornøyd, og hjemmelaget verken maktet, evnet eller ønsket å gjøre noe mer.
Til det var de fysiske forutsetningene ikke til stede.
Men det var en god treningsøkt. Forhåpentligvis et godt fundament for en god treningsuke, og til det siste, en god høstsesong.
For IL Tempo kommer sterkere tilbake. IL Tempo kommer alltid sterkere tilbake.
Og DET, er ingen ukultur!
Laget: (4-4-2) T. Olsen - Thyge Nielsen, Mjølhus, Preller - Å. Nielsen, Skaget Aune, V. Olsen, Jenssen - Bjørgum (Eikebrokk), Akbina
