SØNDAG 10. APRIL 2011
IL Tempo tatt på senga på Flatåsen kunstgress.
FLATÅS 3-1 IL TEMPO
(Gåkk) Til tross for 6-0 pulveriseringen av Trøndelags kanskje mest talentløse fotballag, Lensvik, var ikke forventningene til treningskamp nummer to for sesongen spesielt store. Motstander var Flatås, som i 2010 rykket opp til 4. divisjon.
Det ble spekulert i om Flatås hadde trent lenge og vel foran prestisjeoppgjøret mot storebror IL Tempo, og det skulle la seg bekrefte rimelig snart.
Etter 5 minutter med "ta og føle på"-fotball, festet hjemmelaget et grep om kampen de aldri skulle slakke. Likevel stod kampen seg målløs frem til halvtimen spilt.
Ironisk nok var det ikke på grunn av eget spill Flatås tok ledelsen. Det kunne de takke Vidar Skaget Aune for, som med sin eneste kortpasning i hele kampen spilte Flatås nærmest på blank kasse.
Aune var snar med å ta den på sin kappe og avverget med det muligheten for allemannsslakt i pausen.
IL Tempo stilte relativt mannssterke opp, treningskamp og en omvendt legendarisk dårlig kunstgressmatte tatt i betraktning, og det ble byttet hyppig. Inntil de første byttene rett etter midtspilt 1. omgang lå laget godt defensivt, men foruten en stor dobbelsjanse etter corner, var det vanskelig å kjenne igjen noe av det offensive spillet som kjennetegnet laget fra fjorårssesongen.
Dermed gikk Flatås og Aune til pause med 1-0 ledelse.
2. omgang er egentlig et eneste stort gjesp for IL Tempo, mens Flatås fikk boltre seg i alle rom. Hjemmelaget penetrerte både 1'ern og 2'ern stadig vekk og det var i det hele tatt kun et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli.
MInutter inn i 2. omgang fikk Flatås frispark på 20. Skuddet gikk i stanga og ut til en totalt umarkert Flatås-spiller som rullet inn dobling av ledelse.
Da Robert Preller nesten fra avspark fant ut at han skulle gjøre som assistkongen Aune, nemlig å sette opp hjemmelaget for åpen goal, var det antydning til "gi opp"-holdning hos IL Tempo.
Ironisk nok var det IL Tempo som skulle "vinne" resten av kampen.
Men det var helt ulogisk. For Flatås fikk til alt de forsøkte på. Noe som i grunn ikke var spesielt vanskelig. For IL Tempo hang ikke med i det hele tatt. Ikke bare på grunn av lite vilje, også fordi oksygentanken var i ferd med å gå tom.
At det blir et visst kaos grunnet mye bytting er også en relevant sak. Flatås kom til sjanse på sjanse, og det er uforståelig hvordan de kunne mislykkes i å score flere. Det kunne faktisk vært tosifret.
I stedet scoret IL Tempo på sin eneste sjanse i 2. omgang.
Og hvilken mål det var. Og for en pasning.
Vidar Skaget Aune vant ballen på egen banehalvdel og så Yavus Akbina på løp i bakrom. Så godt som ferdigscora. Yavus trengte ikke annet enn å passere to-tre spillere, krige seg forbi keeperen og sno ballen borte ved stanga for at Aune kunne juble for tidenes første IL Tempo-assist.
En assist han, og de som var til stede, sent kommer til å glemme. For på en dag som for IL Tempo var nær å være bedrøvelig fra første til siste minutt, varmer det et fotballhjerte å bevitne enkeltmannsprestasjonen som Vidar Skaget Aune stod for i nevnte situasjon.
Frys øyeblikket, finn frem saks og ramme og heng det på veggen for evig tid!
Måtte prestasjonen være katalysator for en lang rekke av samme slag, i nær forestående fremtid.
PS: IL Tempo testet ut en "ny" 4-2-3-1 formasjon. Formasjonen skal ha vært årsaken til at ingen spillere greide å slå en pasning på 5 meter presist. Med unntak av Vidar Skaget Aune, som traff perfekt med den ene 5 meterspasningen han slo...
Laget 4-2-3-1: Tor Martin Olsen - Andreas Thyge Nielsen, Thomas Mjølhus, Håkon Hiller, Ketil Thorsø - Bruno Coelho, Vegar Olsen -Robert Kristiansen, Vidar Skaget Aune, Morten Solem - Jo Espen Darell
Innbyttere: Magnus Nielsen, Tor Haakon Bjørgum, Erik Eikebrokk, Robert Preller, Yavus Akbina
