Torsdag for ganske nøyaktig én uke siden kom det for en dag at Kattem ønsket seg tøffingen Vegar Olsen. Åsheim-klubben er ikke redd for å spenne sine økonomiske muskler i jakten på opprykk til 3. divisjon, og ifølge Eikebrokk var frykten for at Olsen skulle la seg lokke, større på utsiden av klubben enn på innsiden.
- Heldigvis viste blod seg igjen å være tykkere enn vann!
Eikebrokk fremstod som en alt annet enn selvsikker IL Tempo-leder to dager senere, da han stod frem på c53twve0h_db478742.no med selvskrevet poesi. Eikebrokks tårevåte fremførelse vekket delte reaksjoner.
Mens enkelte spillere i IL Tempo-leiren syntes seansen var pinlig, på nippet til å være krypende, har andre gått ut og hyllet Eikebrokk for å vise nye og ydmyke sider av seg selv.
- Bare humbug. Spill for galleriet, bagatelliserer Eikebrokk hendelsen i ettertid.
På spørsmål vil Eikebrokk ikke avvise at han nå håper på en nominasjon i forbindelse med UT Awards' "Årets Idrettsleder" i 2011.
- Det å være en god leder er som å balansere på en knivegg. En hårfin balanse mellom å være tyrann og bestekompis. Litt Satan, litt Gud, visualiserer Eikebrokk beskjedent.
I sakens anledning har Eikebrokk dessuten forberedt enda et vers i forbindelse med Olsen-sagaens lykkelige ende.
Denne gangen nøyer han seg med tekstlig fremføring.
"Æ huske da vi møttes for første gang
du va liten og nætt, æ va tynn og lang.
Du hadd spilt Skandia Cup for Nardo, va ruttis,
men det hjalp ikke mot fart, balanse og tuttis.
Rasende la du på sprang, med knottan først
no har du blitt 30 år, men æ e fortsatt størst.
Solariumsbrun, proteinfeit og stål i bein og arma,
men du brydd dæ aldri om dårlig karma.
Det viktigste for dæ va topptrinnet i trappa på Rio,
men det va før Emil i Lønneberget, Pippi og Mio min Mio.
Du gikk i rosa t-skjorte, tighte jeans og kjørt homobil.
Så fant du dæ dame, Gustav pusta letta ut, du VA jo heterofil.
IL Tempo rykka opp, rykka ned
du sa at du skull bli med
Emil ment du hadd Kattem-blod,
Åsheim-DNA, dæm syns du va god
Du fundert en dag, kanskje det va tre
mer enn det trengte vi ikke be
"IL Tempo e familie," sa du, "mitt hjerte nær"
Så sa du te Kattem, "æ bli nok her!""
Kan hende er det til det beste for alle om vinterenes mest bemerkelsesverdige overgangssaga ikke har flere vers.
