MANDAG 24. JANUAR 2011
Tøffingen Vegar Olsen fnyser av tøffelryktene:
- NO MORE MISTER NICE GUY
(Rosten) Vegar Olsen ble nær sagt som forventet "Årets råtass" i 2010. Ironisk nok - ettersom knapt noen av kortene kom som resultat av fysisk spill. Først ble han utvist i bortekampen mot Rissa for å ha gjort tegn med fingrene til dommeren, så fikk han se det røde i hjemmekampen mot Bjørgan, for verbale sleivspark mot en motspiller. Spørsmålet fra media lot ikke vente på seg - hadde kjempen fra Fossegrenda blitt porøs?
- Bare vent! advarer Olsen.
Sklitaklingene hagler på stuegolvet på Romemyra. Den eller det som måtte være så uheldig å stå i veien blir dratt med i dragsuget. Være seg unger, kjerring eller tilfeldig nips.
- Sesongoppkjøringa er i gang, forklarer Olsen.
Uvitende, eller kanskje heller ignorerende, til at en ming-vase går i bakken.
- Kollateralskader, sier en ordknapp Olsen.
Olsen, som brakk begge beinene i leggen i en seriekamp for Gimse i 2007, har trent godt det siste året og vist jevn formstigning i takt med IL Tempos gode resultater.
Olsen går langt i å antyde en direkte årsakssammenheng.
- Det er helt naturlig at IL Tempo gjør det bedre når Olsen er i god form, konkluderer en kledelig ydmyk Olsen som etter fylte 30 har begynt å omtale seg selv i 3. person.
Og virker som en farlig mann i kampen om å bli "Årets spiller" i IL Tempo i 2011, et trofé han har vunnet tre ganger tidligere.
Marketh thy word.
