(Strindheim kunstgress) Han debuterte med kulemage og Joakim Rønning look-a-likes, han brakk nakken og re-debuterte før såret var grodd. Han har vært inn og ut av IL Tempo, men er i dag en av dem som har vært med lengst. Han er IL Tempos vi(t)sekaptein i 2007, han er Andreas Thyge Nielsen og han er tilbake. Tilbake for godt!

- Jeg merker at jeg har vært borte. Men det er ikke fordi jeg er i dårligere form, men fordi det er mange nye og ukjente fjes. Men det er interessant å se hvordan moralen har forandret seg. Det virker som ukulturen er borte, det er slutt på kjefting og destruktiv kommunikasjon. Jeg tror IL Tempo går mot en kanonsesong! sier den alltid optimistiske høyrebacken.

Det var i 2001 at Andreas Thyge Nielsen og legenden Arne Aaslid ankom Lade 6 grus på oppfordring fra IL Tempos eneste æresmedlem, Roger Kværnø, og ville spille fotball med IL Tempos idealistiske surgutter. Snurrungene i IL Tempo hadde knapt vært utenfor mammas hjem og siktet seg inn på 3. divisjon og NM-deltagelsen innen 5 år. Det er gått snart 6 år og IL Tempo spiller fortsatt i 5. divisjon. Men det er mye annet som har forandret seg, skal vi tro Thyge Nielsen.

-Det skal være gøy på spille fotball!
Andreas ble aldri en støttespiller i IL Tempo. Ikke før nå, etter at han befant seg balanserende på en knivegg mellom lyset og mørket etter et dramatisk fall i skibakken. Thyge Nielsen brakk nakken og det var umulig å si om hverdagen igjen ville bli som normal.

For å gjøre en lang og personlig historie kort; Andreas returnerte til IL Tempo i 2006-sesongen og spilte tre kamper for IL Tempo etter en rekordrask rekonvalesens. Litt for rask og resten av sesongen ble lagt på is i påvente av den påfølgende sesongen. Høyrebacken gjorde seg allerede da bemerket og ble sett på som en potensielt tilskudd til IL Tempo-stammen til 2007.

IL Tempo-muren
- Det er herlig å være tilbake. Nå skal vi bygge en mur, en IL Tempo-mur. Med et godt fundament til grunn, god sement og en strålende fasade skal vi skape et byggverk som skal bli vanskelig å rive ned. Bak muren skal vi stå sammen som et lag og krige sammen imot de aggressorer som måtte forsøke å rive vår mur.

Mur, du mener borg?

- Nei, på ingen måte. Det har vi ikke tid til å bygge. Det er mars, vi har trent 5 ganger så langt og det er 1 måned til seriestart. Vi bygger en mur vi, for sin egen symbolverdi. Den muren skal aldri rives, i alle fall ikke denne sesongen. Den er ikke spesielt vakker, ikke spesielt funksjonell, men det er vår mur, IL Tempos mur. Det er vi som har bygd denne muren, filosoferer Thyge Nielsen og prater som han vet hva han snakker om.

IL Tempos utsendte er verken byggmester eller krigsmester og føler seg bortkommen og utilpass i situasjonen. Eirik Rønning spaserer tilfeldigvis fordi med en flis under den ene armen og Bibelen under den andre. Han preker om Babels tårn og at fugene på forsiden av muren er dårlig arbeid.

Thyge Nielsen fisker frem en røyk fra innerlomma, knipser den hendig inn i munnvika på første forsøk. På Morgan Kane-vis henger den der og dingler, han tenner den med gnisten av en fyrstikk og avslutter intervjuet med følgende diffuse hilsen:

- I denne gnisten bor IL Tempo, i denne sigaretten ligger årets motstandere. Måtte de brenne!

Thyge er tilbake, Thyge er cool. Men er han for cool?

Tbc...