(Regnbuen og luftslottet) Uten idealistene er det ikke rom for realistene til å fråtse i utvikling, fremskritt og realiteter. Uten de ambisiøse, de som satset og gikk foran med gode eksempler i troen på å lykkes, naivt eller opportunistisk, ville det ikke vært noe å strekke seg etter annet enn uvirkeligheten, en håndsstrekning mot det blinde og mørke tomrom. Tor Haakon Bjørgum strakk seg etter sitt store forbilde og idol, både på fotballbanen og travbanen. Han strakk sett etter Gøran Sørloth.

De fleste husker Gøran Sørloth for hans bravader på fotballbanen. Han kan skilte med en rekke serie- og cupmesterskap for Rosenborg, landskamper, et av tidenes beste landslagsmål mot Nederland, 10'er på børsen og proffspill i Borussia Mönchengladbach og Bursaspor. Haaken på sin side kan skilte med en rekke rødkort for IL Tempo, et scoringssnitt som er dobbelt så bra som Sørloth sitt og en rumpe som har vært enda større enn Sørloth sin.

- Sørloth var alltid helten min. Jeg har spilt med 10'ern så lenge jeg kan huske, og det er kun fordi Gøran også brukte det nummeret. Rosenborg-drakten med Shell-logoen på shortsen, Elkem-reklame på brystet og 10 på ryggen henger for evig og alltid over den enorme dobbeltsenga mi. Her er det plass til både meg og Gøran, uansett rumpestørrelse, sier en drømmende Bjørgum.

Hadde det ikke vært for julefeiring hjemme på Raufoss kunne Bjørgum fått sin største drøm til å gå i oppfyllelse. Nemlig å spille mot Gøran Sørloth. I julecupen 2005 møtte nemlig IL Tempo et blandelag bestående av tidligere Rosenborg-helter, deriblant Gøran Sørloth.

- Skjebnen ville det ikke slik den gangen, jeg innser at sjansen nå har gått fra meg. Likevel håper jeg at Sørloth om 3 år kanskje kan si seg villig til å stille opp i testimonial-kampen min for IL Tempo etter 10 år i med- og motgang.

Fantastisk trav-reporter
At Sørloth fortjener honnør og respekt fra Bjørgm for sine prestasjoner på banen, kommer kanskje ikke så overraskende. Derimot er det høyst overraskende å høre at Bjørgum gikk fra å beundre til å forgude helten sin etter at Gøran Sørloth ble fast travkommentator på TV2.

- Ja, jeg er målløs. Jeg interesserte meg ikke det spor for trav tidligere, men da Sørloth både annonserte spennende travløp, kommenterte underveis og oppsummerte ble jeg fullstendig bitt av hestebasillen. Jeg oppholdt meg så mye på travbanen at jeg ble invitert inn i stallen til Jomar Blekkan. Det var stort, men likevel ikke så stort som da jeg passerte Gøran på en millimeters hold.

- Jeg skulle be om autografen, slå av en prat med han, men ble fullstendig paralysert. Jeg greide ikke å få frem en ytring, verken verbalt eller fysisk. Det var som om hjertet hoppet over et par ganger, som om tiden stod stille. Jeg bare så Gøran komme i mot meg. Jeg hadde sett for meg hele scenen i hodet mitt tusenvis av ganger, visste hva jeg skulle gjøre, men jeg greide ikke å gjøre noe som helst. Jeg vet ikke hvor lenge jeg stod der, men at det må ha virket apatisk for andre, kan jeg ikke unngå å tro.

ILTempo.no-redaksjonen takker Bjørgum for en åpenhjertig samtale, men finner det best å forlate hans gemakker når øynene har begynt å feste seg altfor lenge på samme punkt, de begynner å skinne og Bjørgum må svelge tungt flere ganger og blir kortpustet. Tilbakeblikket har tydeligvis satt følelsesmessige sår, det spørs om Bjørgum noen gang vil bli normal igjen, evt. om han noen gang har vært å kunne regne som normal.