(Oslo) Etter at noen stakk kjepper i hjulene for Magnus Sarheim på Otta, var det som vanlig Erik Hoff som måtte redde IL Tempos ære i Den Store Styrkeprøven. Kapteinen sviktet selvfølgelige ikke og kunne stolt som en hane motta diplom og medalje i Oslo på søndag morgen. Målet var å komme under et døgn og med 23 timer og 40 minutter greide han dette med nød og neppe. IL Tempo.no gjengir her det eksklusive intervjuet med en sliten sykkelhelt.
- Endelig i mål, puster og peser Hoff.
Bedre sent enn aldri, svarer IL Tempos utsendte reporter sarkastisk og får til reaksjon et fåret blikk.
- En barriere er brutt. Det viktiste var å fullføre, det greide jeg. At jeg samtidig greide å komme inn under et døgn, er jeg godt fornøyd med.
Fikk klatretrøye før fjellet
Like før Erik Hoff skulle sette igang med prøvens første store fjellforsering, en 2. kategoristigning opp til Dovre, hadde støtteapparatet, med Helene Bugge i spissen, en overraskelse på lur. En vaskekte polkadot-trøye, eller klatretrøye om du vil, som ekstra motivasjon.
- Klatretrøya var med på å ødelegge rittet for IL Tempo som lag, spesielt for Sarheim. Jeg følte jeg måtte bevise at jeg fortjente den og ga alt i den første stigningen. Jeg kjørte på litt ekstra og plutselig var jeg alene, isolert fra resten av laget.
Det har vært mye gruff mellom Sarheim og Hoff, etter at førstnevnte slaktet Hoffs manglende lederegenskaper. Hoff på sin side sier at han ville gjort det samme igjen.
- Kanskje. Tvilsomt, jeg vet ikke. Kanskje...
Hva med neste år. Er du interessert i å kjøre til Oslo som et lag. IL Tempo? Går dere i tilfelle for rekord?
- Viktig med lag. Å få alle til Oslo. Selvfølgelig er jeg innstilt på det, sier Hoff. IL Tempos utsendte har vanskelig for å tro på akkurat dette.
- Vi skal IKKE sette mange nye rekorder. Men det er viktig med gode forberedelser og planlegging. Neste år skal vi virkelig gjøre, da skal Sarheim til mål også, og alle andre, manifesterer Hoff og virker dedikert.
Holdt på å bryte før Hamar
Selv om Hoff lenge virket å ha kjempekrefter, ebbet motivasjonseffekten av klatretrøya etter hvert ut. Ekstern motivasjon ble hentet inn av støtteapparatet. Vi snakker massasje på Otta, vi snakker snickers på Lillehammer, vi snakker hamburger på Hamar, vi snakker i det hele tatt.
- Det stemmer at jeg holdt på å bryte mellom Lillehammer og Hamar. Sleit med føttene og kneet. Sistnevnte skal jeg på MR-undersøkelse for til uka. Det samme som jeg måtte bryte for i fjor. Men i år kom det ikke på tale, jeg SKULLE til mål.
- Før Hamar syklet det en pensjonist forbi meg. Han deltok for første gang og ble puffet fremover av sine to sønner. Han syklet med joggesko og vanlige pedaler. Jeg tenkte: "Skal han til Oslo, skal jeg det også!"
IL Tempos utsendte reporter trekker merkelig nok paralleller til bremykt-dama. Vi spør om pensjonisten hadde bagasjebrett og skjermer, noe Hoff later som han ikke fører.
1268. plass i herreklassen - slått av 50 damer
Dermed ligger det i kortene neste år at målet må være å bli blant de 1000 beste. Man merker seg også at Hoff muligens åpnet for hardt, ettersom gjennomsnittshastigheten falt drastisk etter Dombås. Noe som jo er merkelig tatt i betraktning at det stort sett er bare nedoverbakker etter Dombås.
På Dombås var snitthastigheten 25,48. På Lillehammer var den 24,07. På Eidsvoll 23,31 og ved målgang i Oslo hadde den sunket til 22,81. Erik Hoff mener det må tas med i betraktningen at terrenget fra Lillehammer og inn er mer kuppert og at været forverret seg utover løpet. IL Tempos utsendte reporter velger å ikke ta det med i betraktningen.
IL Tempo gratulerer Erik Hoff med dagen og berømmer 27-åringen for enorm vilje og stå-på-humør. Hvor denne viljen er på fotballbanen, vites ikke...
PS: Eksklusivt bilde- og videomateriale vil legges ut på c53twve0h_db478742.no utover uka.
