(Korsvegen) Før cup-kampen hadde IL Tempo aldri tatt poeng fra Leik. Skulle avansementet til kvartfinalen - for andre år på rad - sikres, måtte IL Tempo ha minst ett poeng med hjem fra Korsvegen kunstgress.
Hvis ikke stod IL Tempo-avansementet og vippet på resultatet i kampen mellom Charlottenlund 2 og Rissa. Skulle IL Tempo tape for Leik måtte den andre kampen i gruppa ende uavgjort eller med knapp seier til ett av lagene.
Påske-forfallene haglet før kampstart. Og de tolv IL Tempo-spillerne som til slutt møtte, gjorde det etter å ha saumfart lokale kart- og posisjontjenester. Dette til tross for at så mange som fem av spillerne spilte da IL Tempo var her sist, i 2002 (0-2-tap); Eikebrokk, Bjørgum, Jenssen, Hauge, samt trener Hoff.
Femten minutter før avspark var sju spillere på plass. Fem minutter senere var tallet ti. Så, med sekunder igjen til fair play-hilsen, innkomstmarsj og gud vet hva, kom Emil Hauge slentrende i jålejogg. Eirik Ness Skåren leste kartet dårligst av alle, og rakk ikke kampstart.
Det står «Korsvegen» på skiltet. Helt seriøst!
IL Tempo gikk ut i noe som så ut som en 4-1-2-1-2-formasjon. Idéen var å gjøre fotball enkelt. Spille løpssterke spisser gjennom i bakrom, og avgjøre kampen tidlig.
Etter fire minutter så planen ut til å gå etter planen. Martin Husevåg ble spilt alene gjennom, og bredsidet ballen enkelt i mål fra sju meter.
I løpet av det neste kvarteret kunne - og burde - det vært avgjort. Eirik Guttormsen misset håpløst to ganger alene med keeper, Erik Eikebrokk chippet over og Tor Haakon Bjørgum greide aldri å få beina i gir da han hadde en banehalvdel for seg selv.
|
| Med den manglende uttellingen kommer også feilene og usikkerheten |
Med den manglende uttellingen kom også feilene og usikkerheten. Leik spilte seg inn i kampen igjen, IL Tempo klarerte panisk og presset ble lavere og lavere i banen.
Utligningen kom etter tretti minutter. Da dempet kaptein Magnus Sandnes ballen perfekt for en Leik-spiller, som ikke lot seg be to ganger. Haugvik, som hadde stoppet to tidligere forsøk fra kort hold, kunne intet gjøre. Dermed var lagene like langt i den lave ettermiddagssola.
Pausepraten var preget av misnøye og skuffelse over lagets prestasjoner. Likevel var det ikke spesielt mange som uttrykte skuffelse over egen prestasjon. Noe måtte gjøres. Erik Hoff la en plan.
– Det som fungerte i går, fungerer også i dag, manet treneren. Gjør ting enkelt, spill ball og løp mer.
Planen fungerte. Det blir kanskje svulstig å si at det kom et nytt lag på banen, ettersom det bare ble gjort ett bytte i pausen (Mosjøen inn for Portugal), men IL Tempo løftet både press og spill høyere i banen.
Leik evnet ikke å spille seg ut av eget forsvar, og ble tvunget til å slå mye langt. Det var mat for tøffingene i IL Tempo-forsvaret. Det Sandnes ikke tok på dirra, ryddet Olsen og Hauge opp i.
Spesielt mange store sjanser ble det likevel ikke. Vegar Olsen sved den største; en corner etter ti minutter. Headingen gikk over fra kort hold. Emil Hauge fyrte dessuten av en suser fra 35 meter. Det gikk ikke et sukk gjennom publikum.
|
Det var likevel
et forvarsel for
hva som skulle komme |
Det gjorde det heller ikke rett etterpå, da Hauge spurte dommer Bolkan pent, om han var seriøs, etter en takling.
– Om jeg er seriøs, spurte Bolkan høflig tilbake, og mer enn antydet at Hauge ville få gult for sitt neste knyst.
Hauge holdt munn. En stund.
Det var likevel et forvarsel for hva som skulle komme.
Med snaut femten minutter igjen å spille lå faktisk IL Tempos cup-avansement på vippen. Charlottenlund 2 overkjørte Rissa, og skulle vinne stort (til slutt 9-1). Om IL Tempo surret det til nå, og slapp inn et sent mål mot Leik, ville gråtrøyene knipe gruppeseier og kvartfinaleplass.
Det ville ikke Emil Hauge ha noe av.
Først ble han - nok en gang - sint på dommeren. Så avverget han en sikker Leik-scoring med en last ditch tackle på mållinja med Haugvik utspilt.
Så skulle skuespilleren uten Oscar få sin triumf. De fleste av IL Tempos mange angrepsforsøk på venstresiden hadde blitt stoppet rundt motstanderens 16-meter.
Denne gang ei.
Guttormsen ble flikket gjennom og så ut til å ha klar bane mot mål. Fra høyre stormer Martin Husevåg inn, jagende sitt andre for dagen. Guttormsen ser opp, men pasningen er en anelse for lang, slik at Husevåg må bruke et ekstra touch, i stedet for å løpe seg alene med keeper.
|
| En lang Bård Haugvik-tå blir kampens reddende engel |
For andre eller tredje gang i kampen kommer Hauge stormende bakfra. Denne gangen er både pasning og avslutning perfekt. Hauge sikter seg inn mot lengste og ballen ruller IL Tempos vei og stang inn.
Seriøst.
Med under ti minutter igjen å spille har IL Tempo kontroll. Det skal mye til for at Leik scorer to mål på slutten. Vidar Jenssen gjør likevel så godt han kan, og spiller ballen blindt tilbake til Bård Haugvik. Ballen er løs, kort og upresis - slik som de fleste av kampens Jenssen-pasninger - og snappes nesten opp av Leik-spissen.
En lang Bård Haugvik-tå blir kampens reddende engel. For nærmere kommer ikke Leik.
Dermed har IL Tempo - for andre år på rad - vunnet samtlige gruppespillkamper i Obos Cup, og tatt seg til kvartfinalen uten de helt store problemer.
Og dét, er i hvert fall seriøst!
----
TABELL OBOS CUP GRUPPE 6
1. IL Tempo 3-0-0 (8-3) 9 poeng
2. CSK 2 2-0-1 (12-4) 6 poeng
3. Rissa 1-0-2 (6-15) 3 poeng
4. Leik 0-0-3 (4-8) 0 poeng
MERK: Kvartfinalen spilles etter sommerferien.
Bård HAUGVIK
Bruno COELHO › 45° 
