 IL Tempo 7-1 Astor. Gamle helter stod frem da IL Tempo satte scoringsrekord
15/09/16 › Tor Haakon Bjørgum, Emil Hauge, Erik Eikebrokk og Vegar Olsen var med da IL Tempo debuterte i norsk toppfotball i år 2000. 16 år senere var firoen sentral da sju forskjellige IL Tempo-spillere slasha Astor.
‹› LES OGSÅ
› 5. divisjon avdeling 3 › Tabell og resultater
› Kalender › Terminliste for IL Tempo 2016
› Statistikk › IL Tempo-børsen
‹› RELATERTE SAKER
› 14/09/16 › Erik Hoff har vært IL Tempo-trener i 40 kamper. Her er det beste og det verste
› 04/06/16 › IL Tempo slapp inn mål etter 27 sekunder: – Det var noen som ropte «hit»!
› 03/06/16 › Etter kampen: Astor 1-3 IL Tempo
› KAMPFAKTA
15/09/16 Romolslia kunstgress |
 IL TEMPO
 ASTOR FK
|
|
7° 1-0 Andreas GULLAKSEN (Eikebrokk)
12° 2-0 Erik EIKEBROKK (frispark)
25° 3-0 Thomas LERVIK (Eikebrokk)
31° 4-0 Magnus SANDNES (Eikebrokk)
44° 4-1
58° 5-1 Martin HUSEVÅG (Gullaksen)
69° 6-1 Vegar OLSEN (Bjørgum)
72° 7-1 Emil HAUGE (Husevåg)
|
› IL TEMPO 4-3-3
|
1 |
 Bård HAUGVIK |
6 |
16 |
Emil HAUGE |
6 |
13 |
Magnus SANDNES © |
6 |
4 |
Vegar OLSEN |
6 |
12 |
Eirik NESS SKÅREN ‹ 66° |
4 |
31 |
Martin HUSEVÅG |
6 • |
7 |
 Bruno COELHO ‹ 54° |
4 |
18 |
Åsmund NIELSEN |
7 ••• |
29 |
Thomas LERVIK |
5 |
33 |
Erik EIKEBROKK |
7 •• |
46 |
Andreas GULLAKSEN |
6 |
› BENKEN
|
19 |
Robert PRELLER › 54° |
4 |
10 |
Tor Haakon BJØRGUM › 66° |
5 |
| avr (13)=5,54 » avr (11)=5,73 |
T |
Erik HOFF |
5 |
› Dommer: Rolf Helge KARLSEN
› Gule kort: IL Tempo (0)
› Gule kort: Astor FK (1)
› Tilskuere: 9
|
6
|
| |
|
|
(Romolslia) Bookmakerne slasha oddsen kraftig før «topp mot bunn»-oppgjøret på Romolslia kunstgress.
Faktisk var IL Tempo så store favoritter foran kampen at det var bare såvidt det var odds. Med 1,15 i odds er det nesten så at spillerne taper selv om de vinner.
Skuffelsen etter Melhus' overtidsutligning for en uke siden var verken synlig på spillerne eller noe tema i hyttepraten forut for avspark.
Synlig var derimot kamptroppen, og innholdet i den. Den var nemlig tynn. Syltynn! For andre gang denne sesongen ble selvutnevnt lobbelegende Tor Haakon Bjørgum hentet inn som joker og trettendemann.
Tydeligere tegn på krise enn dét finnes ikke.
Mer om «Haaken» senere.
For la det ikke være noen tvil. Det ble aldri kamp på Romolslia kunstgress.
All ære til Astor: De møtte opp, kriget og kjempet. De mistet verken humør eller pågangsmot, og var tro mot slagplanen de hadde lagt, helt til siste minutt.
Men...det var like stor kvalitetsforskjell på lagene som både tabellen og den slasha oddsen tilsier.
Ledermålet kom etter sju minutter; det var bare et tidsspørsmål. Andreas Gullaksen brukte kanskje en av karrierens to merkeligste touch, og greide til slutt å lobbe ballen over Astor-keeperen og i mål.
Fem minutter etter stod det 2-0, da Erik Eikebrokk banket inn et frispark fra 17 meter. Kanskje er det drøyt å si at dermed var kampen kjørt, men det føltes sånn. IL Tempo var i usedvanlig godt driv i første omgang.
|
Emil Hauge
var mer ving
enn back i en lengre periode |
Spesielt på høyresiden kombinerte spillerne godt. Emil Hauge var mer ving enn back i en lengre periode, og var sentral i sjanse på sjanse, dog uten end product.
Mer om Hauge senere.
IL Tempo hadde en usedvanlig ro i spillet. Slurvete pasninger var redusert til det minimale, risikoene var kalkulerte, og spillerne holdt heller ballen i laget enn å klinke fremover på første mulighet.
Det skulle ikke vare kampen ut, men det varte lenge.
3-0–målet var en perle. Thomas Lervik løp gjennom etter en stikker fra midten, og lurte ballen forbi Astor-keeperen, som nok burde reddet.
Den stillingen ble ikke gammel, for fem minutter senere steg Magnus Sandnes til værs, og scoret i sin andre kamp på rad. Denne gangen uten protester for hands. Kapteinen brukte for én gangs skyld hodet.
Det var nå et spørsmål om tre ting: 1) Hvor stor kom seieren til å bli? 2) Ville IL Tempo greie å holde fokuset og konsentrasjonen gående kampen ut? 3) Skulle Astor få sitt trøstemål?
I en tominuttersperiode mot slutten av omgangen var samtlige IL Tempo-spillere tjue meter inne på Astors halvdel - med Astor-spissen stående mutters alene på midtstreken.
Men IL Tempo mistet ikke ballen, og Astor-spissen fikk ingen mulighet i bakrom. For IL Tempo holdt ballen lenge, holdt nesten på å miste den, men gjenvinningsbølge nummer tre og fire vant ballen tilbake igjen.
Det var et vakkert syn å se IL Tempo trille ball i perioder.
|
Det var et
syn å se IL Tempo trille
ball i perioder |
Så lenge det varte. Svaret på det tredje spørsmålet lot vente på seg, men ikke spesielt lenge. For plutselig kom den ukalkulerte risikopasningen, bruddet og kontringen. Vegar Olsen stod som venstre ving da Magnus Sandnes var eneste mann i forsvar. Mot Astors tre spillere ble overmakten for stor.
Pause. Ingen bytter. Mest hytteprat.
Det ble raskt klart i andre omgang at fokuset og konsentrasjonen fra første var glemt. Saga blott. Svaret på det andre spørsmålet var opplagt. Nå var det spasertempo, få pasninger i laget og syltynt med bevegelser. Astor presset høyere og IL Tempo kom seg aldri ut av krabbegir.
Mål ble det likevel. Og målene var av en slik kvalitet at man skulle tro de inspirerte til mer av den slags spill. Men den gang ei.
5-1–målet klinket Martin Husevåg i mål på ett touch, etter at Andreas Gullaksen hadde raidet venstresida for n'te gang.
Så kom Tor Haakon Bjørgum inn - lobberen. Med sitt første touch serverte han Vegar Olsen - akkurat flyttet opp som sentral midtbanespiller - som ladet kanonen fra 20 meter. 6-1.
– Det er det man får når jeg settes høyere i banen, påsto Olsen, i overkant hovmodig.
|
Sju forskjellige målscorere i
en kamp. Det
er ny IL Tempo-rekord |
En annen som hadde blitt flyttet høyere i banen, var Emil Hauge, først som anker, nå som indreløper. Også han skulle få sin scoring, og kanskje var det det flotteste målet som ble spart til slutt. Som seg hør og bør.
Det er uklart hvor mange IL Tempo-spillere som var involvert. Men det var mange. Flere situasjoner underveis i forspillet var så trange at man kunne mistenkt flaks for å være hovedingrediensen i dessertmålet.
Men spiller det egentlig noen rolle? Det var trekanter, overlapp, hælflikk, spill på tredjebevegelse, og skudd med vrista i hjørnet. Hva mer kan man be om?
Rekord, kanskje?
Rekord ble det også: Sju mål og sju forskjellige målscorere. Det har aldri skjedd før i IL Tempos historie.
Så får det bare være at andre omgang, foruten de tre målene, var en gedigen skuffelse.
|
