I sesongens femte seriekamp skulle IL Tempo måle krefter mot sluggerne på Fosen. Hjemmelaget hadde ifølge ryktene (les: Oddi Røstad) ligget i hardtrening i flere uker foran det de regnet som ”seongens viktigste kamp”. Speider Røstad kunne melde om hemmelige treningsøkter hvor hjemmelaget ikke bare hadde trent på dagligdagse ting som utsøkte frisparktrekk og cornervarianter tatt ut av det blå, men de hadde også trent handbak, ryggtak, kråkert og pilkast, i tilfelle kampen ville trenge utradisjonelle virkemidler for å kåre en vinner.
Det heter seg at når en fosning pisser i fjæra så blir det storm i Trondheim. Meteorologiske parametre gir torden i Bodø på en torsdag, hvis en fosning raper som takk for maten på en onsdag. Det sies dessuten at hvis en fosning har blaut mage etter en våtdrukken affære på fredag kveld, blir det flere varmtværsdager sørpå, på grunn av påvirkningen kloakksystemet har på gulfstrømmen.
IL Tempo hadde kalt inn gamlefar sjøl, Kent Stian Holmli, for å varme benken, i tilfelle lenge forutsette skader. Holmli satt lenge og godt, men måtte til slutt klyve ut i oppvarming.
Banen var i enda mer elendig forfatning enn forespeilet, og det ble tidlig etablert enighet om at noe fintspillende batalje ville dette neppe bli. IL Tempo-planen var derfor av det enkle slaget. Hold nullen og score minst ett mål, så er sjansen stor for 3 poeng.
X-faktoren i hypotesen var dog av den ekstremt vilkårlige og uforutsigbare slaget, ettersom Vidar Jenssen i sin IL Tempo-karriere har scoret minst like mye i eget mål, som i motstanderens.
Laget ut i en skeiv 4-5-1, med fokus på angrep på venstre side og forsvarskraft på høyre. Solem og Stokland fikk den lite ettertraktede jobben med å løpe opp og ned hele kampen. De holdt en stund.
Sistnevnte fikk også æren av å score sitt første IL Tempo-mål. Etter 15 gode innledningsminutter produserte IL Tempo flere halvsjanser. Presset kuliminerte i at Åsmund Nielsen stormet fri på venstre side og la for en gangs skyld inn foran mål, i stedet for bak. Stokland kom bakfra og fikk stå upresset på lengste. Skuddet var vel ikke å regne som noe perletreff, men gled av innsiden av foten og putret inn i hjørnet hvor innlegget kom fra. Genialt enkelt.
Planen hadde funket. Men det eneste sikre med en plan som virker å gå som smurt, er som kjent at den etter hvert begynner å knirke.
Så også nå.
Presset på IL Tempos høyre side var plutselig passivt og ansvarsfraskrivende, og en Fosen-spiller fikk går uforstyrret gjennom to pressledd. Ingen IL Tempo-spiller kom tett nok oppi spiller og med tid og rom til å manøvrere seg sakte, men sikkert, fremover tjukkroughen på Oksvoll, var til slutt avstanden frem til Erik Hoff i IL Tempo-målet såpass kort, at det var anlegg for avslutning.
1-1.
Det gikk 5 minutter, max, så skulle det stå 2-1. Et unødvendig frispark blir gitt på 20 meter, som resulterer i corner. Corneren hardt inn på første, Fosen-stopperen tar i seg kilometervis med springfart og stanger ballen i mål bak Hoff. Sistnevnte forsøker enda å få opp armene, og skal visstnok ha begynt å nærme seg.
2-1.
Et sjokkskadd IL Tempo føler underlege på nåværende tidspunkt er å regne for ekstremt ufortjent, og føler seg tydelig snytt. Fosen har fått blod på tann og kriger og duellerer enda mer enn tidligere. Ironisk at de ikke engang trengte å krige for å få de to målene. Hjemmelaget kaster seg inn i duellene, mens IL Tempo så smått begynner å trekke seg unna, og uffer og aj’er seg i frykt for blåmerker og lårhøner.
Omgangen ebber ut med ledelse til hjemmelaget. IL Tempo forsøker å sende Holmli i oppvarming, men Holmli mener det er for tidlig.
Uforandret ut i andre formasjonsmessig, men IL Tempo må frem. Fosen stresses bakfra, og tvinges til lange løft til krigerne på topp. De skaper lite. IL Tempo kommer seg ofte frem til 20, men derfra og inn er valgene og utførelsen en salig blanding av dårlig timing, ukloke valg og forferdelig avslutningsteknikk.
I stedet får Fosen et nytt frispark på 20, og ballen suser i nota via stanga bak en dårlig mur.
Mens muren klager på Hoff for å ha satt opp muren feil, mener Hoff at muren flyttet på seg. De lærde strides fortsatt om skyldfordelingen, mens Fosen-publikummet applauderer rapende og kopulererog har seg med hverandre på sidelinjen og tror nesten ikke det de ser.
3-1.
Kampen virker kjørt. Men så:
Kent Stian Holmli er endelig i oppvarming. Et par korte, usikre steg blir til flere høye kneløft på rad. Et par jogg med høyre hånd, venstre hånd i bakken. Bamse, bamse, vend deg om. Mage. Rygg. Fartsøkning. Rolig jogg. Lett tøyning. Og samme veien som du kom.
Den aldrende storheten gjør seg klar til å begynne å gjøre seg klar til å varme opp for å komme inn.
Inntil uhellet er ute. Ketil Thorsø knaser sammen nede ved sitt eget cornerflagg og publikum hoier og skråler og ber han komme seg opp igjen sporenstreks. Thorsø raper tilbake, til publikums store forskrekkelse. Ukvemsordene hagler begge veier, inntil dommeren mener nok er nok:
Og beordrer Holmli inn på banen.
Tribunen mutes, det blir stille.
Musestille.
…
Og Holmli trenger ikke lang tid for å sette seg i respekt. Først en håpløs touch, så en vending ut av banen, et feilkast og et skudd som var nærmere å treffe cornerflagget enn mål, før en pasning rett fra læreboka sender Eikebrokk blank alene med keeper.
Eikebrokk misser.
Holmli banner.
Holmli er sliten og forsøker å sende Oddi i oppvarming. Oddi nekter.
IL Tempo står enda høyere. Fosen poler, takler, hyler og kjefter. Hjemmelaget er tent. Hjemmelaget lukter poeng og storfangst. Byguttene skal få svi. Byguttene skal hjem i skam.
Det de ikke vet er at Vidar Jenssen for lengst har funnet ut at det serveres vaffel både i tribunekiosken og på ferja fra Rørvik til Flakk. Så uansett hvor stygt resultatet på Oksvoll måtte bli, vil Jenssen komme fra oppgjøret med smil og fornøyelse i behold. Om enn noe rundere.
Holmli gjør byttetegn til Oddi. Jenssen gjør vaffeltegn. Oddi nekter.
IL Tempo kommer til noen halvsjanser. Solem bommer som vanlig, Holmli demper når han burde skutt, og Thyge prøver seg på et énmannsraid fra egen 16 meter, men blir stoppet på 18.
Dett var dermed dett, og IL Tempo taper sin andre for sesongen, og har fortsatt til gode å vinne på bortebane i 2013.
|