 Etter en kort natts søvn med tilhørende skjørtejakt på Therese Johaug, var et forsterket IL Tempos hedninger klare for ny bortekamp i Hedemarken.
For etter gårsdagens skuffende forestilling på Kloppmyra, var det opplagt at tro og håp var som rene blasfemiske verktøy å regne i kampen for 3 poeng.
Her måtte sterkere koster til for å feie testosteron-bombene fra Tolga-Vingelen av banen.
Med den ene Stage Dolls-slageren etter den andre gjallende i ørene, ble det taktiske grunnlaget lagt på Stasjonen Bar og Restaurant.
Fortsatt var Therese Johaug ikke å se, men IL Tempo-guttene fikk i det minste ett klenodium med seg hjem, da de fikk seg avbildet på toppen av verdens største spark.
Det var kan hende bra Vidar Skaget Aune ikke var med på denne opplevelsen. All den tid sparken da ikke ville sett like stor ut.
Bruseth, Eikebrokk og Solem var tilbake i startelleveren etter forfall fredag, mens Darell og Coelho ble igjen hjemme.
Preller tok sin andre kjøretur til Tynset på 2 dager, og ble belønnet med plass på benken. Guttormsen startet på venstre back, men skulle bare vare en omgang.
Ta og føle på-fotball i starten av omgangen, med IL Tempo som laget som kom nærmest da Morten Solem headet forbi målet da han burde truffet blink fra 10 meter.
Men revansjen skulle komme. For da Tolga-stopperen somlet litt for lenge med ballen feilvendt på 25 meter, var det alt Erik Eikebrokk trengte for å lirke med seg ballen alene med keeper. Solem brøler at han er alene 45 grader ute, og tupper ballen i mål fra en halvmeter.
Og gikk med det opp på 3. plassen over IL Tempos mestscorende spillere. Avstanden opp til Tor Haakon Bjørgum er drøyt 30 mål. Gjort på neste sesong?
IL Tempo lot/tvang fortsatt Tolga trille ball bak, men foruten en håndfull sporadiske halvsjanser fra hjemmelaget, ble ikke Tor Martin Olsen satt på de største prøvene på det humpete gresset.
IL Tempo var likevel ikke helt til å kjenne igjen fra det mer tilgivende kunstgressdekket på Romolslia, og greide ikke å sette sammen spesielt lange sekvenser av ballinnehav.
Noe som matta må ta noe av skylden for, men også viljen og kvaliteten fra spillerne selv var underlegen forventet standard.
Frykten for baklengs var dessuten tydelig, og det ble på slutten av 1. omgang langt større fokus på ikke å slippe Tolga til store målsjanser enn å skape noe fremover på egen hånd.
Etter Solems mål var det nærmeste IL Tempo kom et vådeskudd fra Ole Bruseth.
Preller kom som nevnt inn for Guttormsen ved pause, og skulle etterhvert gjøre seg bemerket.
IL Tempo la seg nå lavere, i en mer velkjent 4-1-2-3 formasjon, med Jenssen i anker-rolle og "Kongla" og Solem som indreløpere.
Tolga fikk rulle ball frem til midtbanen, men ble gang etter gang tvunget til å angripe fra sin høyre side, en side som var opplagt svakere enn den venstre.
Det endte som oftest med lange løft, som Olsen og Hiller hadde god kontroll på.
Etter én og en halv kamp med fokus på å vinne dueller, begynte IL Tempo endelig å gjøre dette.
Og vant med det kampen. På duellstyrke og vilje.
Den type vilje Robert Preller viste midtveis i 2. omgang, da han brøt foran et dårlig Tolga-oppspill og stormet fremover.
Gikk forbi én spiller, gikk forbi to, før han ble kappet i bakken bakfra i en halsbrekkende og fryktelig takling.
Taklingen var mer rød enn gul, men dommer Sumstad nøyde seg med dn mildeste varianten. Den verste straffen hadde uansett Tolga enda ikke fått.
Nemlig 2-0, og i realiteten game, sett og match.
Eikebrokk løftet frisparket mot høyre del av 16-meter, i retning Ole Bruseth. Krølltoppen fikk god tid til å time, og satte pannebrasken til. Ballen dalte i en perfekt bane over keeper og i det lengste hjørnet.
2 kamper, 2 mål.
Tolga gir med dette nærmest opp. IL Tempo legger seg lavere, og venter på kontringer. Kontringer blir det flere av, men IL Tempo mangler presisjonen til å utnytte dem.
Det nærmeste laget kommer 3-0 er Olsens bom fra 3 meter etter at Tolga-keeperen glipper et frispark rett ut i farlig område.
Det spilte likevel ingen rolle. IL Tempo hadde gjort jobben og kunne returnere fra Hedemarken med det som i utgangspunktet var et ok total-resultat. 3 poeng.
Dessuten var det å oppleve Hedmarkens flotteste kultur og natur på nært hold et minne for livet og noe som forhåpentligvis kan være med på å knytte enda sterkere mellommenneskelige bånd.
For i sådan stund er det på sin plass å minne om at kjærlighet uten tro og håp, er som en hanske uten hånd. |
164 Mål 0-2 IL Tempo (Ole Bruseth. Frispark fra Erik Eikebrokk)
60'
Bytte IL Tempo (Søndmør inn) 
53' Gult kort Tolga-Vingelen (Grisetakling bakfra)
Stjal 1-0 scoringen fra Erik Eikebrokk, under påskudd av å "ville sikre" at ballen gikk i mål. Ble umiddelbart etter kampslutt avslørt, da det viste seg at scoringen var nok til å passere Erik Hoff på listen over IL Tempos mestscorende spillere gjennom tidene. Solem står nå med 57 mål, bare 35 bak nr 2, Tor Haakon Bjørgum. Gratulerer!
