 To ganger tidligere har IL Tempo møtt Sokna i seriesammenheng. Den gang i form av Sokna 2, i 2002-sesongen, og begge møtene endte med tap.
Heller ikke denne "dagen etter nasjonaldagen" skulle IL Tempo knipe tre poeng mot laget i grønt. Forøvrig de samme draktene som i 2002-sesongen.
Men det var ikke mye om å gjøre...
For da dommeren kikket på klokka for nest-siste gang talte uret godt over 90 minutter, men likevel ikke inn på over-overtid.
På mange måter var det en type kamp av slik art at den fortjente dramatisk endelikt. Og drama skulle det bli.
For i en kamp hvor hjemmelaget nøyde seg med lite avansert og direkte angrepsfotball, med pasninger opp på en stor og sterk spiss og typisk vingspill, og bortelaget var mest fornøyd med å forsvare en ledelse og utnytte overganger først når hjemmelagets desperasjon tillot det, var spillet verken varmende eller underholdende i den lille brisen på Støren Idrettspark.
I alle fall ikke like varm som kaffen IL Tempo fikk server, sammen med banansnitter, i garderoben før avspark.
Til ambassadør Skaget Aunes store fornøyelse.
Sokna hadde ballen mest i starten av kampen, men uten å skape så mye som en halvsjanse. Ikke at IL Tempo skapte stort mer. Det mest dramatiske kvarteret inn i kampen var at Ketil Thorsø måtte gå av banen pga. tendenser til hjerteflimmer og Kenneth Aalbu kom inn og gjorde sin første IL Tempo-kamp siden 2006-sesongen.
Med dette fulgte også kontroversielle rokeringer, tempo-sterke Skaget Aune ned på en uvant høyreback og Aalbu inn på indreløper.
Etter få minutter på banen var det lite som tydet på at Aalbu ikke hadde rørt en ball på 6 år.
Og så kom også scoringen. Etter først én, og så to, og til slutt tre cornere, skulle ledermålet komme - litt ut av ingenting.
Eikebrokk slo inn på første stolpe, Jo Darell kriget seg først på ballen og fikk på merkelig vis flikket den over keeper, via stolpe og til en umarkert Vegar Olsen på lengste. Sistnevnte har neppe scoret enklere mål. Om man ser bort i fra tyveriet på Romolslia mot Hitra i fjor...
IL Tempo fikk med det relativt billig kampen inn i det sporet de ønsket, men det skulle ikke vare lenge.
Fjas og tant på venstre side i eget forsvar, et par dårlige pasninger, og vips fikk Sokna satt fart på venstre side. Den første bølgen blir avklart, men bølge 2 viser seg verre å forsvare.
Det vil si. Hiller virket å ha full kontroll, og skulle bare stange innlegget over og ut til corner.
Men stanger dessverre ballen kontant i eget mål, bak en, om ikke måpende, så i alle fall en, om ikke molefunken, så i alle fall en, om ikke målløs, ettersom det stod 1-1, så i alle fall en, om ikke slukøret, all den tid det var tidlig i kampen, så i alle fall en rimelig oppgitt, om enn ikke beseiret, Jørgen Schjølberg.
Resten av omgangen er preget av status quo, og avventende angrepsspill. Ingen av lagene virket spesielt interessert i å sette baklengsmål på spill for å finne ledermålet.
Ingen bytter i pausen, men Darell går relativt tidlig ut - Røstad kommer inn.
Og skal umiddelbart sette fart på kampen.
"Oddi" herjer med sin back - og burde hatt straffe bare minutter etterpå...
Men dommeren lar utrolig nok være å blåse.
Belønningen skal likevel komme. Igjen etter at IL Tempo får flere påfølgende dødbsllsmuligheter. Først frispark fra midtbanen. Så fra 30, så fra 20 - fra skrått hold.
Hjemmekeeper er mer opptatt av å dirigere mur og medspillere - og glemmer helt muligheten for skudd.
Et skudd som ikke er spesielt bra, men som avanserer fort, med en finurlig EM-skru. Og tar keeper på fersken.
2-1.
Og nå leker IL Tempo. Med en spillesugen Røstad i front - som fortsetter å runde rundingsbøyen på backen. Og forer Eikebrokk to ganger, som setter to baller på keeper, som slipper returen bare millimeter til siden for Solem.
Det lukter mål.
Før det er Prellers tur, alene gjennom. Men hans skudd med tåa er noe av det dårligste Støren-publikummet har sett på lenge.
IL Tempo misbruker sjansene. Og skal etter hvert bli straffet. Det ligger i lufta.
Spillerne mister fokus. Det koker i røde, fregnete ansikter.
Sokna løfter opp flere spillere, legger om til 3 bak, slår langt. Nei! Poler langt! Alle mann i angrep. Skudd fra alle vinkler.
Men den store sjansen uteblir.
Inntil overtid.
Når Vegar Olsen kaster seg inn for å blokke et skudd som har retning mål. Og ballen spretter tilfeldig opp i noe som ser ut som alt annet enn en viljehands.
Men hjemmespillerne brøler - som vanlig var denne kampen, og Støren-publikummet stønner, og dommeren vil ha EM-drama, og besørger det.
Og IL Tempo-spillerne furter. Og gidder ikke engang løpe etter returen - som Jørgen Schjølberg gir på den håpløse straffen.
Og dermed får straffeskytteren muligheten pånytt - fra 4 meter - på åpent mål. Og misser ikke.
Dermed endte dramaet 2-2. Mer til forargelse enn misnøye. For Sokna kommer nok ikke til å avgi mange poeng på hjemmebane...
|
90+2' Mål 2-2 Sokna (Retur etter straffespark)
90+1' Straffespark til Sokna (Hands av Vegar Olsen)
82' Gult kort IL Tempo (Bruno Coelho. Sint)
74'
Bytte IL Tempo (Søndmør inn) 
Spilte sin beste IL Tempo-kamp på lenge og markerte begivenheten med å score sitt flotteste mål i IL Tempo-trøya. Bare synd kanon-headingen fra 8 meter, rett i krysset, gikk i eget mål bak en sjanseløs Jørgen Schjølberg.
