 Etter slite-poenget borte mot Buvik 2 tidligere i uka var det ingenting som tydet på at IL Tempo skulle rote bort poeng mot langtveisfarende Tolga-Vingelen.
Eller?
Historien tatt i betraktning, var det kanskje akkurat det det meste tydet på.
Ikke noe annet enn kampen ville kunne gi et nogenlunde entydig svar om det var Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker IL Tempo-spillerne så i speilet da de våknet et kvarter før oppmøte lørdag morgen.
For ydmykhet og respekt for motstanderen er det første og viktigste punktet for å lykkes i konkurranse-idrett.
Det andre punktet er selvinnsikt. Og der er IL Tempo på bunnivå på verdensbasis.
Dermed så det rimelig stygt ut for IL Tempo før avspark kl 14 lørdag. På Romolslia. I sola. Og litt bakvind.
IL Tempo-kaptein Ketil Thorsø vant dagens første duell, som ga mulighet til å velge side. Thorsø valgte medvind, noe som kanskje hadde mer verdi rent moralsk sett, enn praktisk.
For vinden var sterk - og selv ikke Morten Solem rakk frem til de millimeter-upresise pasningene i i startningen av omgangen.
Og verre skulle det bli.
For et annet ord for en lang rekke dårlige prestasjoner, er negativ synergi-effekt, og bærer sjeldent med seg noe godt.
Det startet med slappe pasninger. Fortsatte med dårlige møte-bevegelser, slapp jobbing defensivt, og en keeper komplett blottet for finte-repertoar.
Det vil si, fintene var kanskje der. Men Tolga-spilleren brydde seg i alle fall ikke om dem. Dermed mistet siste ukers keeper-helt Schjølberg ballen i ekstremt gunstig posisjon - for bortelaget - som ikke kastet bort muligheten.
Forøvrig deres første, og nest-siste, mulighet i hele kampen.
Og IL Tempo spilte ræva. Det er ingen vits å pakke det inn. For hundeskit er hundeskit, uansett om det pakkes inn i svart søppelpose eller sølvpapir.
Konfekt blir det i hvert fall aldri. Selv om konsistensen og lukten er den samme. Sfinx for eksempel. For Kong Håkon satt bare på benken.
Problemet med en konfekt-eske er at som oftest smaker 1 av 11 biter hundeskit. Også er det én bit som smaker karamell, eller eksklusiv nougat. Den ene biten som gjør investeringen verdt det. Den som alle krangler om.
Den med karamell-smak.
Og så ble det 1-1. Ikke helt med én gang. Men nesten. For IL Tempo-maskineret kom etter hvert igang. Det tar tid å starte jet-motorene i gamle fly også.
Men trege motorer behøver ikke forhindre dem i å lande trygt.
Og når IL Tempo-ørnen sikter seg inn på byttet, og går inn for landing, er det flere småfugler som har tatt telling.
Og selv om antall pasninger på rad i 1. omgangen vanskelig kunne telles lenger enn til 3 - var det to ganger at vellykede pasninger var det dobbelte.
Slik at Odd Iver Røstad plutselig ble spilt fri på høyre, og stormet til linja med backen hakk i hæl. Solem angrep på første, men ballen spratt bare litt borti og forbi. Videre til Vidar Jenssen som var målkåt, men skuddet hans ble blokket.
Og så landet ballen hos Erik Eikebrokk.
Karamellen.
Og 1-1.
2-1 skulle komme ikke lenge etterpå. Denne gangen greide IL Tempo hele 4 trekk før scoringen. Solem ga ballen til Eikebrokk. Som smelte til med høyra.
Et kremmerhus. Enda ett.
Og nå var IL Tempo virkelig i dytten. Alle ville i angrep. Tid brukt i eget forsvar, ball-trillende i eget lag ble sett på som totalt overflødig og dermed oversett. Pasningene ble klinket frem på feilvendt-spiller med 8 mann i rygg, klink i bakrom med medvinden.
Det gikk som det måtte gå
- som det ofte går.
Til helvete. Resten av omgangen var et mareritt. Litt som når konfekt-esken er tom for flere karameller.
2-1 til pause. Stille i IL Tempo-kroken.Vinden økte. Duskregnet lå og fløt på brisen som lå som et lokk over Romolslia.
Ingen vaffel-odør, ingen kaffe-lukt.
Men ingenting slår lukten av seier. Og det var den IL Tempo jaktet på.
Og når vaffel-kongen Vidar Jenssen sendte av gårde ei kanonkule fra 20 meter ti minutter ut i omgangen, var det ikke lenger tvil.
(Det vil si. Noen kanonkule var det ikke. For skuddet med innsida var så slapt at det spørs om ballen i det hele tatt hadde nådd frem. Skuddet var i det hele tatt så svakt at ballen nærmest ble løpt opp av en motspiller. Problemet hans var bare at han beinet ballen i eget mål.)
Deretter var det bare to lag på banen. IL Tempo, som var det dårlige, og Tolga-Vingelen, som aldri var over midten.
For til tross for en kort periode med godt sideveis pasningsspill, tok det ikke lang tid for den direkte løsningen på nytt ble valgt. Her skulle samtlige menn fremover. Her fantes ingen Tigana, Mølby, Makelele eller Brandhaug. Her var kun Platini'er, Zidane'r, Messier og Ronaldoer.
Rett i angrep. Kast ikke bort tiden. Kast heller bort ballen.
Men hold på karamellen.
20 minutter før slutt løp Eikebrokk fra midtbanen, alene mot overmakten, og chippet inn 4-1 fra 16.
Karamellisert hattrick.
En skikkelig godbit.
Og så skinte sola igjen over Romolslia. Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
<3 |
69'
Bytte IL Tempo (Darell inn) 
68' Gult kort IL Tempo (Erik Eikebrokk. Manglende leggiser)
67' Mål 4-1 IL Tempo (Erik Eikebrokk. Pasning fra Morten Solem)
Valgte å spekulere i spill med nikkers, slitne fotball-sokker og lett utstyr, og entret dermed banen uten leggskinn. Krøp til slutt til korset etter at dommeren hadde sjekket Erik Eikebrokk for leggskinn, og straffet hattrick-helten med gult kort for lovbruddet. Johnsen slapp billig, ettersom han gikk av banen selv for å ikle seg etterspurt beskyttelse.
