 IL Tempo spilte sin siste seriekamp før sommerferien, noe som var enkelt å se på oppmøtet...rekordhøyt så langt denne sesongen - alle ville være med og markere ferien.
Motstanderen var Freidig, som voldte IL Tempo overraskende hodebry i sesongens åpningskamp - en kamp IL Tempo til slutt vant 5-3, etter at godt, gammelt direktespill i bakrom gav de forløsende scoringer i siste halvdel av 2. omgang.
Historien skulle gjenta seg på Freidigbanen denne 2. juli-dagen. Men enden skulle vise seg ikke å være like god.
Freidig gikk ut i høyt press, noe som lot til å overraske feterte IL Tempo-stjerner, som følte seg bare 90 minutters jålejogg unna sommerferien, brasiliansk voksing og brennevinsskål.
Med Vegar Olsen på all incl.-tur til Syden, var det opp til Guttormsen, Thorsø, Preller, Hiller, og comeback-keeper Erik Hoff, å organisere og styre skuta bakerst.
5-kløveret skulle mislykkes etter noter. Dog med god hjelp fra resten av laget.
For kampen skulle starte på verst tenkelige måte. Med ballmist på ballmist, kommunikasjonsproblemer og ingen Vegar Olsen til å renske opp der renskelse trengtes.
Det gikk som det måtte gå, etter diverse forvarsler.
Freidig fikk spasere inn 1-0, etter pasningsfeil, tellefeil, manglende press på ballfører og en keeper hvis spenst forsvant da trampoline sluttet å være et gymnasielt nytteverktøy etter 6. klassen på Strindheim Skole.
2-0 fulgte like etterpå.
Før IL Tempo greide å omorganisere og få skikk på formasjon og struktur.
Men da var det nesten for sent.
For laget spilte ikke stort bedre offensivt. Det ble med halvsjanser. Gjerne etter lange løft. For kjemien langs bakken stod til strykkarakter. Aune, Jenssen og Solem løp og løp, men de løp stadig vekk feil, i divergerende retninger og aldri sammen.
Det var knapt en pasning som traff det den skulle treffe. Og en-touch-på-alt mannen Robert Preller, var bare bunnen av iskaka.
Inntil laget begynte å forstå alvoret, Coelho kom inn og tok ansvar for ballen sentralt og Aune begynte å gå på løp dit det var hensiktsmessig.
Og så var plutselig Haaken alene i bakrom, der historien viser at han har for vane å trives godt.
Så også nå. Etter en klassisk pasning over forsvaret fra Eikebrokk. Bjørgum gjorde det Bjørgum kan best.
Nei, han lobbet ikke.
Han scoret. Og sørget for 2-1 til pause.
En ulykksalig Guttormsen ble ofret. Til fordel for Andreas Thyge Nielsen. Uten at det skulle innebære merkbare forbedringer.
For Freidig presset høyt - igjen - fra start av i 2. omgang. Og utnyttet en offside-feil.
Nei, ikke fra IL Tempo-forsvaret, men fra en linjedommer som var alt annet enn helt på nett. Mest sannsynlig lot han seg inspirere av dommeren.
Digresjon: Når man før kampen overhører dommertrioen samtale seg imellom om å innføre en strategi for å sette på plass IL Tempo-spillerne tidligst mulig...med mange frispark og enkle gule kort, da må det være på sin plass å stille seg spørsmål. Når dommeren i tillegg er på fornavn med Freidig-treneren kampen igjennom, og tar pausehvilen som midtpunkt i Freidig-laget....
Da blir flere ord overflødig.
Digresjon slutt.
3-1. IL Tempo styrte kampen, Freidig fikk knapt låne ballen. Men det var IL Tempo som fikk frisparkene imot seg. De gule kortene haglet. Dommertrioen, i alle fall to av dem, hadde tilsynelatende mistet det helt.
Bare tilsynelatende...for strategien var tydeligvis satt på forhånd. Selv ikke når 3. mann vinket IL Tempos vei, ville hoveddommeren høre. Og vinket motsatt - uten engang å kommunisere med linja.
Det hele så latterlig patetisk ut.
Det kokte naturlig nok over til slutt for flere IL Tempo-spillere. TIl Freidig-spillernes latter. Forståelig nok. For dommerens oppførsel var like merkelig for dem. Det viste seg at de, like lite som IL Tempo, hadde et fnugg av kjenskap til hvem denne dommeren, som tilsynelatende var kompis med dem alle, på det reneste Carew-vis, var.
Coelho måtte byttes ut igjen, for ikke å bli utvist. Jenssen fikk sitt første gule, etter tidenes klarest innkast, hvor en Freidig-spiller pælmer ballen ut over linja. Og ender opp med å FÅ INNKASTET!
Selv om linjedommeren vinker motsatt vei!
Det umulige ble gjort mulig denne kampen.
Men dessverre ikke av IL Tempo. Som ikke kom nærmere poeng enn Aunes redusering 10 minutter før slutt, og Solems håpløse tap-in-bom fra 2 meter rett før overtiden startet.
Da endte det med et frustrende - på alle måter - tap. Ikke bare fordi dommeren var en total idiot, men fordi IL Tempo spilte idiotisk dårlig.
Måtte det ikke skje igjen. Det har nemlig bare for vane å skje én gang per sesong...
Noe som vanligvis er akkurat én gang for mye.
|
88' Rødt kort IL Tempo (Vidar Jenssen. Litt for proff foul. Andre gule)
78' Mål 3-2 IL Tempo (Vidar Skaget Aune. Pasning fra Erik Eikebrokk)
72'
Bytte IL Tempo (Søndmør inn) 
61' Gult kort IL Tempo (Bruno Coelho. Sint?)
Etter tap, gult kort og en håpløs miss for utligning rett før slutt ble kulehopperen fra Sjetnemarka og Nissekollen så eitrende forbannet at han sparket av seg fotballskoene og heiv dem rett i søppelkassa, før han stormet hjem i sokkelesten...
